Med kvesset saks

Moteuken i Milano kjemper med New York, London og Paris om makten over hva du skal ha på deg.

HJEM TIL MILANO: I morgen viser Giorgio Armani vårkolleksjonen sin under moteuken i Milano, som vanlig som siste designer. Dette bildet er fra Gucci-visningen tidligere i uken. Foto: Scanpix.
HJEM TIL MILANO: I morgen viser Giorgio Armani vårkolleksjonen sin under moteuken i Milano, som vanlig som siste designer. Dette bildet er fra Gucci-visningen tidligere i uken. Foto: Scanpix.Vis mer
Kommentar

Er du en av verdens fremste designere, må du iblant ta en kule for laget. I morgen er det siste dag av moteuken i Milano, og da kommer Giorgio Armani, som vanlig, til å vise sin kolleksjon. Armani velger å vise sist, selv om mange av journalistene da vil ha reist hjem. Det gjør han for å få så mange som mulig av dem til å bli til siste slutt, og dermed styrke Milanos posisjon i konkurransen mellom verdens fire motehovedsteder: New York, London, Milano og Paris.

I dette selskapet er Milano lillebror. Paris er og blir eldst og viktigst. Det var der haute couture, det ypperste innen skredderkunst, oppstod som fenomen og begrep på 1700-tallet, og det var parisiske designere som satte standarden gjennom 1800-tallet og store deler av 1900-tallet.

På 1800-tallet skjedde en demokratisering av moten gjennom ferdigproduksjon og utviklingen av varemagasinene, et rykk som først og fremst skjedde i det mer dynamiske London, og da Frankrike ble okkupert av tyskerne, seilte London og New York opp som arnesteder for alle de som ikke så på en krig som noen grunn til ikke å være chic.

Nord-Italia hadde fra gammelt av en tyngde som senter for tekstil- og skinnproduksjon, men måtte lenge nøye seg med å hoppe når Paris sa «hopp». Men utover det tyvende århundre konsoliderte italiensk motebransje seg i Milano fremfor Firenze, og den italienske stilen, med enkle, elegante snitt og utsøkte stoffer, ble stadig mer etterspurt. Italiensk filmbransje og motebransje kastet generøst glans over hverandre. Fra syttitallet av har Milanos moteuke vært regnet som en av de fire store.

De store motehusene er forlengst globalisert og klynget sammen i store, transnasjonale konglomerater. Men moteukene, som alltid peker fremover, har også noe tilbakeskuende ved seg. De store motehusene har stort sett visninger i byen de er historisk forbundet med. Armani har kritisert Valentino og Miu Miu for å vise i Paris.

Ennå kan moteukene ha sin egen aroma og smak. De nylig avsluttede moteukene i New York og London bød i stor grad på flatterende kreasjoner som det er lett å se for seg vil bli attrådd og etterspurt av mange — blant annet i de rene, feminine kolleksjonene til Ralph Lauren og Michael Kors i New York. I Milano har bransjen fått en sterk dose av mote som statement og konsept. Guccis glinsende, transparente bikinikjoler, Fendis slående, skimrende paneler og Pradas tegneserieaktige kåper er kun for de djerve.

Skinnhovedstaden har kastet hansken før moteverden på tirsdag vender tilbake dit det hele begynte. Da begynner moteuken i Paris, og da vil det bli klart om de gamle fortsatt er eldst når det gjelder å skape det som er nytt.    

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.