ET HUNDELIV:  For mange oppleves den moderne virkeligheten i Russland som et liv i absurde og selsomme kulisser. Tre forfattere som nylig er oversatt til norsk speiler stemningen. 
Foto: Henning B. Lillegård.
ET HUNDELIV: For mange oppleves den moderne virkeligheten i Russland som et liv i absurde og selsomme kulisser. Tre forfattere som nylig er oversatt til norsk speiler stemningen. Foto: Henning B. Lillegård.Vis mer

Med latteren som våpen

Dagens Russland speiles i samtidslitteraturen, på en måte som er både desperat og full av absurd humor.

ANMELDELSE: «Mor Russland forsvinner, forsvinner rett for øynene på oss,» heter det i Natalja Klutsjarkovas «Russland rundt på tredje klasse».

Uttalelsen er dekkende for de tre nyeste utgivelsene i Cappelen Damms anbefalelsesverdige Petrusjka-serie, som presenterer nyere russisk litteratur. Der får vi innblikk i et til dels surrealistisk-kaotisk, putinsk Russland, med skremmende paralleller til Romerrikets forfall før fallet. Et bilde som for øvrig blir brukt i Klutsjarkovas debutroman «Russland rundt på tredje klasse», som var en av årets litterære sensasjoner da den kom ut i 2006.

Villhunder i Sibir I boka møter vi historiestudenten Nikita. Han reiser rundt med tog på leting etter «det virkelige Russland», og gir oss innsikt i skjebnene til den gjengse samtidsrusser: Tonja, som sammen med sine mindreårige sønner lever av å selge sokker på toget. Hun kommer fra en landsby langt oppe i nord, som ble folketom etter at gruva ble stengt. Mannen nektet å flytte, han stolte på at staten ville komme og redde dem. Tonja reiste da villhundene gjøv løs på en av guttene.

«Det viktigste er å smile og ikke krøke ryggen. Så vil alt gå bra», sier Tonja, i likhet med åtti år gamle Taisjia. Hun er statsløs flyktning fra Groznyj, og bor på en sofa i en portnerbolig, der hun vasker trappene i 16 etasjer mot mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge forfatteren, som er journalist, er alle skjebnene vi møter i boka dokumentariske skikkelser - også læreren Junker som lever i en førmoderne verden.

PÅ RUSSISK VIS: Russisk humor om russisk forfall på russisk vis, sier Krøger om boka.
PÅ RUSSISK VIS: Russisk humor om russisk forfall på russisk vis, sier Krøger om boka. Vis mer

Junker maner til handling, og Russlands gamle begynner å vandre. Det utvikler seg til en revolusjon, der også de døde deltar; sultofrene, krigsofrene, Stalins ofre.

Brødrene Karamasov Det mest forunderlige med å lese russisk samtidslitteratur, er å se i hvor stor grad de forholder seg til 1800-tallsklassikerne.

Det er som om sovjettida aldri har eksistert - i hvert fall ikke litterært, noe Vladimir Sorokins harselerer over i «En opritsjniks dag» (Flamme 2010).

NATALJA KJUTSJAROVA: Har skrevet om en rundreise i det moderne Russland.
NATALJA KJUTSJAROVA: Har skrevet om en rundreise i det moderne Russland. Vis mer

Kljutsjarjova, derimot, skriver helt i Dostojevskijs ånd. Anstendige Nikita som bare vil godt, er blitt sammenliknet med fyrst Mysjkin («Idioten») og Aljosja Karamasov («Brødrene Karamasov»). Sånn sett skiller hun seg ut fra vestlig samtidslitteratur ved å opprettholde et håp om endring; en utidsriktig naiv tro på medmennesket.

Den samme naiviteten - om enn langt mer ironisk framstilt - finnes i Aleksej Slapovskijs «De er overalt». Plottet er nærmest kafkask: Den følsomme forfatteren Geran jobber som parkeringsvakt hos to korrupte aserbajdsjanere. Han er udiner - en forhatt minoritet blant forhatte minoriteter. Når hans stesønn anklages for tyveri, blir han fratatt passet sitt, for så å bli arrestert fordi han ikke har pass. Etter at han blir banket opp på cella, anlegges det rettssak mot ham for ordensforstyrrelse mot politiet.

Korrupt surrealisme «Det skrekkelige er at dersom alle er tyver, hvem skal man så putte i fengsel? For noen må jo settes fast, om ikke annet så for å opprettholde et inntrykk av at loven fungerer,» heter det i boka, der nærmest alt og alle er gjennomkorrupte. Blant andre den illsinte arkitekten som får frastjålet dokumentmappa si med 10000 svarte dollar, og underskrifter som gir ham lov til å bygge et nytt varehus. De har kostet dyrt. Taket på varehuset faller for øvrig sammen når bygget til slutt står der.

Også denne skildrer en surrealistisk virkelighet, der folket retter ryggen og smiler.

Som guttungen Kilil: Han drømmer om et hus på landet, og tigger og stjeler for å oppnå målet. Landsbydrømmen er et sølete, skittent, forlatt tettsted bebodd av fylliker i forfalne datsjaer. Den elleville farsen er brutt opp av skriveriene til M.M. Han er overbevist om at han lever i et okkupert land, og språket hans er gjennomsyret av de mest fantastiske paranoide kansellistilaktige omskrivninger.

Lermontovsk antihelt Det sies at det er i at virkeligheten blir virkelig. Det tette lag av velstand som tilslører virkeligheten letter, slik at våre egentlige eksistensbetingelser synliggjøres.

SURREALISTISK:  Putins Russland er så råttent at realismen blir surrealistisk, sier Krøger om boka.
SURREALISTISK: Putins Russland er så råttent at realismen blir surrealistisk, sier Krøger om boka. Vis mer

Det er, på sin skakke måte, noe av temaet i Jevgenij Grisjkovets' «Skjorta». Den likner til forveksling en vestlig-dekadent storbyroman, der vi følger et døgn i jetsett-arkitekten Sasjas liv.

Han er på byen med sin barndomsvenn fra Sibir. Men han er forelsket. Så forelsket at han mister grepet og fastslår at kjærligheten verken er lykkelig eller ulykkelig. Den er uutholdelig.

JEVGENIJ GRISJKOVETS:  Skildrer Putin-Russland med en arkitekt som hovedperson.
JEVGENIJ GRISJKOVETS: Skildrer Putin-Russland med en arkitekt som hovedperson. Vis mer

Det som gjør «Skjorta» til min favoritt av de tre, er de drømmeliknende tilstandene den nevrasteniske dandyen faller inn i. Da er han romantisk helt på slagmarken, fange i et fransk fengsel, vakt på en arktisk værstasjon.

Smerten er virkelig, og livet til å holde ut. Gjerne med ei flaske champagne og litterære klassikere.

Humor Det mest slående likhetstrekk med disse tre bøkene er at de alle er vanvittig morsomme. Tørrvittige, ironiske, absurde.

Det er muligens det som kalles russisk humor, i dette enorme skjebnetunge land der man muligens mer enn noen andre har brukt latter som våpen.

PARODI: Paranoiaen er fortsatt høyst levende, sier Krøger om boka.
PARODI: Paranoiaen er fortsatt høyst levende, sier Krøger om boka. Vis mer
ALEKSEJ SLAPOVSKIJ: Minner om Franz Kafka i sitt utgangspunkt.
ALEKSEJ SLAPOVSKIJ: Minner om Franz Kafka i sitt utgangspunkt. Vis mer