SITT FØRSTE ÅR: Donald Trump er nå ferdig med sitt første år som USAs president. Video: AP/CNN Redigering: Ørjan Ryland Vis mer Vis mer

Trumps år i Det hvite hus

Med løgn som metode

11. januar rundet Donald Trump 2000 løgner, etter innsettelsen 20. januar i fjor. Det er 5-6 løgner hver dag, inkludert fridager, ifølge Washington Post.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): «Folkefiende». Smak på ordet: «Folkefiende». Altså, «fiende av folket». Det er slik Donald Trump omtaler pressen. Ved siden av - selvsagt - det nedsettende «Fake News» - falske nyheter. Hva er det presidenten egentlig sier? Jo, han sier at pressen - kollektivt - er folkets fiender, og dermed legitime mål for hån, forakt og mobbing. Det visste Henrik Ibsens Dr. Stockmann, for det var Ibsen som framfor noen brukte begrepet litterært, for å stemple en politisk taper, men moralsk vinner. Men mye viktigere er det at det visste også de millioner av mennesker som ble stemplet som «folkefiender» at diktatorene Josef Stalin og Mao Zedong, før de ble utrensket, altså drept. Før også de ble moralske vinnere, og «rehabilitert».

Det begynner å nærme seg 100 år siden Stalin i 1930 skrev sin berømte artikkel i Pravda: Svimmel av suksess. Artikkelen ble skrevet med den blodige tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen som bakgrunn. Stalin insisterte i artikkelen på at kollektiviseringen var frivillig, til tross for at rundt fem millioner mennesker skulle dø av sult, og enda flere bli henrettet i terror under kollektiviseringen. Og til tross for at alle mennesker kunne se hva som virkelig foregikk, for folk døde vel ikke som fluer frivillig? Den insisterende, overlagte løgnen, som alle kunne se var en løgn, var med Stalins artikkel introdusert som en totalitær hersketeknikk.

Washington Post har altså holdt regnskap over alle Trumps løgner, fra sludderet rundt presidentinnsettelsen for et år siden, til den åpenbare løgnen om at han likevel ikke kalte Haiti og afrikanske land for «Shithole countries» - drittland - etter at han møtte Erna Solberg i Washington i forrige uke. Og er Trump så uvitende at han bruker begrepet «folkefiende» uten at han er klar over begrepets historiske kontekst? Eller er han så kynisk at han kjenner konteksten, og bruker begrepet likevel? I Sovjetunionen ble begrepet «folkefiende» forbudt i Nikita Khrustsjovs kampanje for av-stalinisering av landet etter Stalins død. Så alvorlig var det. Derfor stiller vi spørsmålet: Gjør summen av alle Trumps løgner - og av hans systematisk forvridde verdensbilde - trumpismen til totalitarianismens fetter?

Nå er det selvsagt ingen som venter at vilkårlige massedrap og en totalitær stat vil bli trumpismens neste skritt i USA. Men stadig flere ser at bruken av den bevisste og kalkulerte løgnen, har farlige og totalitære likhetspunkter. Nødvendigheten av å slikke makta bak er også en del av virkeligheten i Trumps USA, som da hele regjeringen i sommer ble pålagt å fortelle på TV hvilken fortreffelig sjef Trump var. Det er ikke så ulikt det mange ledende republikanere gjør nå. Privat mener mange av dem at Trump er både gal og en politisk katastrofe. Men offentlig støtter de ham fortsatt. Hensynet til partiet krever det. Og kjenner vi det ikke igjen, riktignok i en helt annen målestokk, fra Moskva-prosessene? Der de som snart skulle henrettes «tilsto», for partiets skyld.

Paul Krugman, spaltist i New York Times, skriver at han fikk en George Orwell følelse da de republikanske senatorene Tom Cotton og David Perdue valgte å dekke over Trumps kommentar om «drittland» med ikke å ville bekrefte at presidenten brukte det ordet. På Twitter skrev Krugman:

- Jeg har prøvd å sette fingeren på det som er så bekymringsfullt med det skuespillet senatorene Cotton og Perdue setter opp når de ljuger så åpenbart og grovt for å beskytte Trump. Og jeg tror jeg har det: Her har vi amerikanske senatorer - amerikanske senatorer! - som oppfører seg som apparatsjiker.

Altså som de ofte feige - og nesten alltid livredde - byråkratene som Stalin omga seg med. Løgn som metode er i ferd med å slå rot. Ikke bare i Trumps rotete hode, slik blant annet boka Fire and Fury, forteller oss. Men også i apparatet rundt Trump, representert med den komiske første pressetalsmannen Sean Spicer og medarbeider Kellyanne Conway, som allerede i fjor vinter lanserte begrepet «alternativ sannhet», når hun snakket om sin sjef. Og - altså - blant USAs senatorer, som historisk sett har hatt uavhengighet og sannhet som et ideal.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook