Med lov skal hat fordrives?

Lovene kan bare hjelpe oss et stykke på vei.

EKSTREME YTRINGER:  Bør rasismeparagrafen brukes oftere i Norge? Og bør den endres til å omfatte ytringer som «fører til hat»? Bildet er fra en demonstrasjon i Oslo i regi av Norgespatriotene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
EKSTREME YTRINGER: Bør rasismeparagrafen brukes oftere i Norge? Og bør den endres til å omfatte ytringer som «fører til hat»? Bildet er fra en demonstrasjon i Oslo i regi av Norgespatriotene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

RASISMEPARAGRAFEN: Torkel Brekke kritiserer de «feilaktige populærpsykologiske antakelser som ligger bak deler av tenkningen om ytringsfrihet i Norge» i Dagbladet 12.8. Han angriper «trykkkoker-teorien»: at frihet for hatefulle ytringer representerer en sikkerhetsventil. Forskning viser nemlig at hatefulle ytringer smitter og skaper fordommer og mer hat. Om slik forskning ikke undergraver teorien om ytringer som viktig ventil for ellers potensielt enda mer destruktivt hat, understreker den i alle fall at «hatefulle ytringer ikke bare er konsekvenser av hat, de er også årsaker til hat». Dette er riktig, og viktig. Ord og ideologier kan være farlige våpen.

Spørsmålet er hvordan vi kommer slike ytringer til livs. Brekke setter sin lit til lovgivningen. Men lovene kan bare hjelpe oss et stykke på vei, og på ytringsfrihetens område er reguleringer som rammer alle skadelige ytringer hverken mulig eller ønskelig.

Brekke mener den lov vi har mot hatefulle ytringer, straffeloven § 135a, er utdatert og nærmest ikke brukes. Det er ikke hyppig rettspraksis om bestemmelsen, men den er hverken utdatert eller virkningsløs. Den ble endret i 2005, samme år som FNs rasediskrimineringskomite kritiserte en Høyesterettsdom, der lederen for Boot-Boys var blitt frifunnet for en grov naziappell. Paragrafen ble endret for «å gi utsatte grupper et bedre og mer omfattende vern mot grove rasistiske og visse andre kvalifisert krenkende ytringer». Strafferammen ble skjerpet fra to til tre år, skyldkravet ble senket fra forsett til grov uaktsomhet. Endringene gjør at flere ytringer enn tidligere nå rammes, og letter bevissituasjonen ved at retten kan konsentrere sin vurdering mer om ytringen enn tiltaltes tankeprosess.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer