Med navns nevnelse

Dagbladet navngir i dag de to siktede i Baneheia-drapene. VG og Fædrelandsvennen gjorde det allerede i går. TV2 navnga i går, mens NRK har valgt fortsatt anonymisering. Aftenposten navnga i går en, i dag navngir de begge. Bergens Tidende velger å navngi 19-åringen som har tilstått, mens den siktede 21-åringen forblir anonym.I motsetning til hva mange tror, eksisterer det ikke faste regler for når presse kan navngi siktede, tiltalte eller dømte i straffesaker. Det er slett ikke forbudt. Det er en vurderingssak i hver enkelt redaksjon når og i hvilke form navn eller bilde skal brukes. Dermed vil også beslutningene kunne bli forskjellige fra avis til avis. Tidspunktet for å offentliggjøre vil også bli forskjellig.

Paragrafene

Det er to paragrafer i norsk presseforbunds «Vær varsom» plakat som direkte berører spørsmålet om identifisering. Paragraf 4.5 sier «Unngå forhåndsdømming i kriminalitets og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for en mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.» og i 4.7 heter det «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Pressen skal altså veie anonymisering opp mot det som kalles berettigede informasjonskrav. Det er et spørsmål om skjønn. Forskjellene i praksis er ikke et uttrykk for forvirring - det er et uttrykk for at norske medier fortsatt er uavhengige og forskjellige.

Også positivt

Identifisering av siktede kan bidra til oppklaring. Ny informasjon kan dukke opp hvis offentligheten vet hvem som er siktet: Informasjon som både kan styrke eller svekke mistanke. Identifisering kan hjelpe mot usanne rykter. Fædrelandsvennen mente de oppfylte et særlig informasjonskrav overfor sitt publikum da de ga navn. VG, TV2 og Dagbladet kom på forskjellige tidspunkter til at det forelå et berettiget informasjonskrav. NRK har kommet til den motsatte konklusjonen. Aftenposten navnga først en så begge, og Bergens Tidende fortsetter i dag med bare et navn - de viser til kombinasjonen av troverdig forståelse og DNA-identifisering som begrunnelse.

Med internett vil navn være tilgjengelige for alle dersom noen i det hele tatt offentliggjør. Det kan bety at praksis nå vil gå mot hyppigere identifisering.