Med og uten (G)Ibsen

Boka inviterer til vidt forskjellige leker for voksne og barn.

BOK: Jon Ewos «Teatervampyren» er ei såkalt lettlest bok, men oppleves umiddelbart som et kaos av spill på mer og mindre kjente Ibsen-referanser (og annet smårusk fra litteraturhistorien). Spørsmålet er: Hvordan i all verden fungerer historien for ubesudlede øyne som ikke må svette med alle disse kulturfilterne?

Gåtefull

Detektiver er rottene Gine og Guggen. Dikter og hubro Harry Gibsen har den gåtefulle rollen. Helmer Pelmer starter det hele ved å etterlyse sin kone Nora Dora, sekretær hos nevnte Gibsen. Hun er borte, men hva verre er: Hans gylne sfinks er borte fra hvelvet. Og hvorfor blir folk - særlig andre dikterhøvdinger - så slitne og slappe etter samvær med Gibsen?

Min mistanke er at boka fungerer best for den som ikke snubler i de litterære navneassosiasjonene.

Festlige navn

Det er ei bok med festlige navn og et mysterium av det virkelig tåkelagte slaget. Fin stigning i spenningskurven er det også. Det er ikke umulig at Ewo får med seg de unge leserne på en annen lek enn den det voksne øyet ser.