Med ord mot våpen

Næret av en integritet og indre styrke som ikke er til å fatte, stiger Izzat Ghazzawis stemme opp fra infernoet på Vestbredden.

Slik vi nesten daglig kan lese det i hans dagbok her i avisa, bevarer den palestinske forfatterforeningslederen sin kritiske sans og refleksjonsevne i en situasjon der ordet tilsynelatende har tapt. Hva det vil koste ham, kan vi bare frykte, for «den som ikke er med oss, er mot oss»-filosofien blir fort til lov der fanatismen får styre.

  • Ved blant annet å tviholde på dialogen med sine israelske forfatterkolleger, er Ghazzawi et levende eksempel på en intellektuell redelighet som kan komme til å bli utålelig for både israelske og palestinske fanatikere. For øyeblikket later nettopp disse til å være temmelig alene om å legge premissene for det som skjer, stilltiende applaudert av en amerikansk regjering som virker hjernedød i forhold til hele Midtøsten.
  • Å definere den intellektuelles rolle i krig er en akademisk øvelse som ikke bør begås fra trygg avstand. Det vi imidlertid vet, er at palestinske og israelske forfattere faktisk hadde noe å snakke sammen om da Den norske Forfatterforening inviterte begge parter til møte i Oslo tidlig på 90-tallet. Poeter fra begge sider medvirket ved seremonien da Peres, Arafat og Begin fikk Nobels fredspris i 1994, og i den perioden da Oslo-avtalen fortsatt representerte et håp og en tilnærming, spilte forfattere på begge sider en rolle. Dels med norsk støtte utga palestinerne til og med en antologi med arabiske oversettelser av moderne israelsk poesi, noe som ikke minst vakte en viss bestyrtelse i Israel.
  • I dag representerer stemmene til Izzat Ghazzawi og Motti Lerner, David Grossman, Amos Oz, Mahmoud Darwish, A.B. Yehoshua og noen andre det lille som måtte finnes av håp om en fredelig framtid for Midtøsten. Forhåpentligvis møtes flere av dem i Stavanger i september under Kapittel 2002, der blant andre den norske PEN-klubben står som vertskap for en stor litteraturkonferanse med fokus på et utvidet Midtøsten «fra Marrakesh til Karachi».
  • I mellomtida fortsetter det norske kulturprosjektet Ogarit sin trassige virksomhet i Ramallah. Forfatterforeningen, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere, Norad, Norsk Grafisk Forbund og de forlagsansatte i Handel og Kontor støtter der palestinske bokutgivelser. Her ligger et bidrag til en gryende palestinsk nasjonallitteratur og identitet i den framtidige palestinske staten.

Og så lenge det finnes ord, er det kanskje håp.