Med øyet i ballen

Fotokunstner Jonas Ekeberg har montert et overvåkingskamera i en fotball og spilt med kunstnervennene sine i Berlin. Resultatet vises på storskjerm i Kunstnernes Hus i Oslo.

- Først fjerna jeg den sekskanten fra læret her.

Jonas Ekeberg peker på en skisse av en fotball med innebygd kamera. Skissen henger på veggen i Kunstnernes Hus, som en del av utstillingen «Subjective Football».

- Så monterte jeg et lite overvåkingskamera i støtabsorberende gummi bak et pleksiglass. Og bak her er det ledning, batteri til kameraet, en sender og batteri til senderen.

- Og så?

- Og så inviterte jeg ti kompiser til brødskiver og brus og fotballkamp.

- Og så?

- Og så, etter ett spark på ballen, røyk kameraet og monitoren ble svart. Jeg måtte sende alle hjem og invitere dem tilbake to uker seinere.

FOTOKUNSTNER EKEBERG har altså til hensikt å vise publikum hvordan det er å være fotball. Ignorante idrettsfolk lever nemlig i den villfarelse at det er helt uproblematisk å være fotball. At det er helt ålreit å bli tacklet, skutt i stolpen eller skrudd inn fra cornermerket.

Jonas Ekeberg stapper videofilmen i spilleren. Det er klart for avspark. Ballen ligger i en park i Berlin. På høyre banehalvdel står et svart lag, på venstre et hvitt. Spillerne er kunstnervenner av Ekeberg.

- På ett nivå er dette morsomt. Sportssendingen på TV viser hele tida nye synsvinkler, de fester kamera i hjelmen til skihoppere for å oppnå nærhet til begivenhetene. Jeg har tatt denne trenden til det absurde, forklarer Ekeberg.

Noen vræler på skjermen. Det er gått fjorten sekunder. Hvitt lag har tatt ledelsen 1-0.

- Jeg har gjort ballen til subjekt istedet for meg selv. Jeg har prøvd å frigjøre bildet fra det styrende blikket. I stedet for at ballen ruller, er det blitt verden rundt som ruller.

I TILLEGG TIL «Subjective Football», stiller Ekeberg ut i Oslo-kafeen Zoolounge under tittelen «100 things you should do before you are 30». En samling grovkornete snapshots fra Ekebergs liv, som også er utgitt i bokform.

- Enkelte vil kanskje innvende at utstillingene dine ikke er kunst, men vrøvl?

Nytt vræl på TV-skjermen. Emilio Lopez, en tung spanjol med en uvurdelig evne til å være på rett sted til rett tid, har scoret sitt andre mål.

- Vrøvl, sa du? Vi kunstnere skal leke og problematisere ting. Det er en voldsom overfokusering på fotball, og det ville jeg gjerne kødde litt med, har du et bedre ord enn «kødde», forresten?

- Kødde er fint, det.

- Javel. De som mener at kunst må være landskapsbilder, mener nok at dette er vrøvl. Men jeg mener jeg har gitt et nytt perspektiv på noe folk er opptatt av. Og det er det som er jobben min.

- Har du planer om å feste kameraer til andre ting som beveger seg?

- Nei, jeg tror ikke det. Fotball er nok it .

Det dramatiske fotballoppgjøret går mot slutten. Sort lag har snudd kampen. Det står 4-2, og den stakkars enøyde ballen tumler hvileløst rundt blant kunsternes slitne fotballbein.

ETTER 2 X 5 MINUTTER er kampen over, og Jonas Ekebergs videokunstverk er bragt til veis ende.

- Vi skal være glad kampen ikke varte to ganger femogførti, sier Ekeberg.

- Tror du en kar som Arne Scheie kunne ha glede av dette?

- Da jeg stilte ut i Sverige, kom det en idrettspedagog bort til meg og spurte om denne filmen kunne være til hjelp for fotballtrenere.

- Og hva sa du da?

- Det eneste jeg kunne svare da, var «nei». MANNEN, IKKE BALLEN: Jonas Ekeberg.

FOTOBALLEN: Jonas Ekebergs «kamera-i-fotballen»-oppfinnelse er bare en autofokus-funksjon unna å bli en salgssuksess. MANNEN, IKKE BALLEN: Jonas Ekeberg.