TRANGT OM PLASSEN Trange arbeidskår til tross, Highasakite leverte en praktforestilling. Foto: Sveinung U. Ystad, Dagbladet
TRANGT OM PLASSEN Trange arbeidskår til tross, Highasakite leverte en praktforestilling. Foto: Sveinung U. Ystad, DagbladetVis mer

Med publikum i buksebeina

Men Highasakite lar ikke trange arbeidsforhold ta luven av forestillingen.

BYLARM: Highasakite har i forkant av Bylarm-runden skrudd forventningene temmelig høyt med debutalbumet «All That Floats Will Rain». En plate skrudd sammen rundt Lykke Lis kjølige og atomsfæriske pop, spedd ut med en tøddel shoegaze og noen nikk i retning new wavens tonespråk.

Gjengen åpner den intime seansen med «Son of a Bitch» og melder tydelig i fra om at de ikke har tenkt å la seg affisere av at publikum formelig henger i buksebeina deres i det overfylte publokalet. Men trøblete arbeidsforhold kan virke begge veier og selv om man ikke ser stort av hovedpersonene, er det en musikalsk finfin seanse som utspinner seg.

Her kan man like gjerne lukke øynene og la musikken ta deg med på en sveverunde.

Bandet pøser på med store og svevende klanger, på grensen til det støyende, men ut av øset kommer den ene fortryllende melodien etter den andre.

Vokalist Ingrid Helene Håvik synger med en nesten sår autoritet, hvor paradoksalt det enn måtte høres ut, mens trommeslager Trond Bersu spiller både perkusivt og gyngende om hverandre.

En halvtime er ikke mye i konsertsammenheng, men Highasakite får allikevel vist at de har mange strenger å spille - eller gnikke på med en fiolinbue — i løpet av den ytterst dynamiske halvtimen. Fra pludrende og luftige passasjer, til massive crescendo.

Det skal bli spennende å følge gjengen i årene som kommer.