Med rett til å drepe

Når Georg Zimmerman går fri etter å ha fulgt etter og skutt den ubevæpnede Trayvon Martin, sier det ikke så mye om juryarbeidet i rettssaken. Men det sier svært mye om staten Floridas lovverk.

UT I GATENE:  Mange steder i USA har folk samlet seg i gatene for å protestere mot frifinnelsen av George Zimmerman, som skjøt og drepte den ubevæpnede syttenåringen Trayvon Martin i 2012. Foto: Reuters / NTB Scanpix
UT I GATENE: Mange steder i USA har folk samlet seg i gatene for å protestere mot frifinnelsen av George Zimmerman, som skjøt og drepte den ubevæpnede syttenåringen Trayvon Martin i 2012. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Frifinnelsen av George Zimmerman, som skjøt og drepte den ubevæpnede, svarte 17-åringen Trayvon Martin for halvannet år siden, har vakt voldsomme reaksjoner over hele USA. Den er sjokkerende, og likevel ikke overraskende. Og det har å gjøre med staten Floridas lovverk mer enn med Martin, Zimmerman og de seks jurymedlemmene som bestemte seg for frifinnelse.

Da Jeb Bush, guvernør i Florida og bror av ekspresidenten, signerte den såkalte «Stand your ground»-loven i 2005, var han blitt behørig advart om at loven kunne føre til at uskyldige ville bli drept og at drapsmenn ville gå fri. I korthet går loven, som ble kjempet fram av National Rifle Association, ut på at en sivil borger har rett til å gå inn i en kamp og gjøre det han eller hun mener er nødvendig for å «forhindre død eller stor kroppslig skade for seg selv eller en annen». De løses fra forpliktelsen til å trekke seg tilbake. Folk fikk med andre ord rett til selvforsvar, utenfor sine egne hjem, basert på hvorvidt de trodde de selv kunne komme til skade. Hvorvidt du er skyldig i drap eller ikke, er altså avhengig av hva du i etterkant sier du tenkte idet du drepte.

I tilfellet George Zimmerman, som så den hettegenserkledde Trayvon Martin på vei hjem fra 7-Eleven med brus og godteri, syntes han så truende ut og bestemte seg for å følge etter ham selv etter at politiet hadde bedt ham holde seg i ro, er drapsmannens versjon av historien den eneste. Zimmerman forklarte at Martin hadde angrepet ham, og at han derfor hadde skutt. En venninne av Martin som snakket med ham på telefonen kort tid før han ble drept, fortalte at han hadde sagt at han ble forfulgt. En slåsskamp fulgte, og øyevitnenes forklaringer samt retningen på kula antyder at Martin var over Zimmerman idet den ble avfyrt. Utover dette har juryen vært nødt til å akseptere Zimmermans forklaring på akkurat hvor redd han var for gutten han hadde gått ut av bilen for å konfrontere.

Særlig den rasemessige siden av Martin-saken har fått stor oppmerksomhet. Publikum har reagert dels med opprørthet, dels med livstrøtt resignasjon over at en mann kunne se en mørk tenåring med hettejakke gå gjennom nabolaget og føle seg truet - og så kunne påberope seg selvforsvar etter selv å ha vært forfølgeren. Og mens afroamerikanske foreldre med rette frykter for at dette kan bety at deres egne barn er potensielle ofre på grunn av frykten og fordommene mot dem, gir Martin-saken grunn til uro for alle som lever med et lovverk som utsetter uskyldige for fare like mye som det beskytter dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.