Med saks gjennom filmhistorien

Gjennom 90 år har Statens filmtilsyn klippet i alt fra «Uten truser i Tyrol» til 18 filmer av Charlie Chaplin.

Onsdag feirer Statens filmtilsyn seg selv, med mottakelse og den nyskrevne boka «Slibrige scener - listige knep», ført i pennen av historiker Tanya Pedersen Nymo. Også kulturminister Valgerd Svarstad Haugland vil være der.

Sistnevnte tilhører det som gjennom historien er selve sensurpartiet i Norge - KrF.

En viktig grunn for at partiet ble stiftet i 1933, var striden omkring teaterstykket «Guds grønne enger».

DEN FØRSTE LEDEREN for Statens filmkontroll fra opprettelsen i 1913 var den kristne læreren Arne Halgjem. Med seg fikk han kvinnesaksforkjemperen Fernanda Nissen, som satt som filmsakkyndig til hun døde i 1920. I 1913 fikk Norge også en egen kinolov.

Tanya Pedersen Nymo skriver i sin bok at det norske offentlige klimaet i 1913 var preget av kristne puritanister, kulturkonservative og kulturradikale. I alle de tre store partiene Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet var det splittelse internt i synet på en egen kinolov.

«Grunnlovens ' 100 om ytringsfrihet ble av sensurmotstanderne holdt frem som et argument mot sensur. [...] Likevel ble det et flertall, bestående av alle partier. Hensynet til samfunnsmoralen var viktigere enn ytringsfriheten,» skriver Nymo.

Ordlyden i kinoloven ble:

«De sakkyndige maa ikke godkjenne billeder, hvis forevisning de mener vilde stride mot lov eller krænke ærbarhet eller virke forraaende eller moralsk nedbrytende. Andre bilder maa de ikke nekte at godkjenne».

Med saks gjennom filmhistorien

MEN HVA VAR moralsk nedbrytende å vise?

I perioden 1913- 31 ble det ifølge Nymo klippet i hele 18 Chaplin-filmer. Det var særlig scener som gjorde narr av offentlige autoritetspersoner - for eksempel politimenn - som ble klippet. Det eksisterte en frykt for at barns rettsbevissthet skulle svekkes. Men også scener som ble ansett som usedelige, ble fjernet. Blant annet disse:«Chaplin løfter en dames skjørter» (klippet 8 meter)«Den tykke damen danser» (2 1/2 meter)«Chaplins fremtidssyner - helvete» (10 meter).

I BOKA «Kinoens mørke, fjernsynet lys» fra 1996 er det gjengitt et intervju med Fernanda Nissen, hvor hun forteller hvorfor hun har klippet i en «badefilm»:

«En ung, vakker kvinde fløi frem og tilbake paa stranden og op og ned i vandet. Men plutselig dukket to herrer med monocle op. De kikket meget interessert paa damen og gliste og lo. Det saa motbydelig ut. Herrerne blev imidlertid fjernet, den unge, vakre kvinde fik lov at bade i fred og ro og filmen kunde passere.»

Men Nissen ansett som ganske frimodig for sin egen tid og opptatt av kvinners rettigheter. Helt fra opprettelsen av Filmkontrollen var det slik at de sakkyndige skulle bestå av like mange kvinner som menn.

Sensurdebatten har gjennom hele forrige århundre vært en het potet. Selv så seint som på 60-tallet ble den offentlige moral utfordret. Nok en stor filmkunster ble gjenstand for sensorens saks. I Ingmar Bergmans «Tystnaden» ble det fjernet 32 meter med film - eller 1 minutt og 11 sekunder, som skildrer seksuell aktivitet, onani og samleie. For et kunstinteressert publikum var det vanskelig å svelge at en slik film skulle sensureres.

Utover på 1960-tallet ble det også klippet heftig i filmene til en annen svensk regissør - Vilgot Sjöman. Hans «Jag är nyfiken - gul» ble totalforbudt i 1967.

ETTER AT pornolovgivningen i Danmark ble liberalisert på slutten av 60-tallet, forsøkte en rekke filmdistributører å få gjennom en rekke mer eller mindre spekulative filmer også i Norge. Det resulterte i at en god del filmer ble totalforbudt på begynnelsen av tiåret. I databasen til dagens filmtilsyn ligger begrunnelser på hvorfor filmer som «Uten truser i Tyrol» og «Ved jodling rister lærbuksa» ble totalforbudt. Om sistnevnte heter det:

«Filmen foregår blant turister og 'innfødte' i løpet av noen vintersportsuker i Tyrol. En buss fulle av Berlinerjenter ankommer til et vertshus og jentene finner behag i stedets he-menn.»

PÅ MIDTEN AV 1970-tallet var likestillingskampen for full gang i Norge, og forklarer kanskje hvorfor Andy Warhols film «Kvinner i opprør» fra 1972 ble forbudt i Norge i 1975. Forbudet hadde følgende begrunnelse:

«...er en fleip med kvinnesaksbevegelsen. Hovedrollene er besatt med hans vanlige stjernegalleri, av transvestitter.»

Siden har Statens filmtilsyn liberalisert sin politikk. Tilsynet har ikke totalforbudt noen filmer siden 1994, og det ble regnet som en milepæl da japanske «Sansenes rike» med mer enn ett kjønnsorgan i bevegelse passerte i 2001.

NYSJERRIG? Vilgot Sjöman. «Jag är nyfiken - gul» ble forbudt i Norge.
18 GANGER: 18 av Charlie Chaplins filmer ble sensurert i Norge.
SENSURERT: «Sansenes rike» ble forbudt da den kom i 1976. I 2001 ble forbudet opphevet, og det åpnet for en langt mer liberal norsk sensurpolitikk. I ettertid har selv NRK sendt denne filmen.