Rolig farvann:  Forfatter Jesse Blackadder på Rådhuskaia i Oslo. Hennes fascinasjon for Antarktis førte til at hun begynte å grave i historiene om de første kvinnene som kom til Antarktis på 30-tallet. De var norske og var med på hvalfangstskip. Foto: Jacques Hvistendahl
Rolig farvann: Forfatter Jesse Blackadder på Rådhuskaia i Oslo. Hennes fascinasjon for Antarktis førte til at hun begynte å grave i historiene om de første kvinnene som kom til Antarktis på 30-tallet. De var norske og var med på hvalfangstskip. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Med seks barn hjemme dro Ingrid Christensen (38) til Antarktis

Vil hylle eventyrlystne kvinner i ny bok.

(Dagbladet): - Jeg ble trist og frustrert over hvor mange hvaler som ble drept og hvordan de ble drept. Nedslaktingen av hvalen var det vanskeligste med å skrive boka. Men jeg måtte legge mine egne følelser til side og være tro mot holdningene på 30-tallet, sier Jesse Blackadder på Rådhuskaia i Oslo.

Opptil 40 000 hvaler ble drept i Sørishavet hver sesong i glansdagene for hvalfangsten i Antarktis, for å bli til margarin og såpe.

Norske damer Den australske forfatteren er i Norge med sin nye roman, «Kanten av isødet» om tre kvinner som mot alle odds ble eventyrere.

Utgangspunktet er virkelige hendelser og Jesse Blackadder - ja, hun er født med etternavnet «Sorte orm» - har vært i Norge flere ganger og møtt familiene til kvinnene som bokas hovedpersoner er basert på.

- Jeg leste om de første kvinnene som dro til Antarktis og kom over et bilde av Ingrid Christensen fra 1931, i ei bok på biblioteket i Sidney. Ingrid sitter sammen med Mathilde Wegger om bord på hvalbåten Thorshavn. Mens Mathilde ser ned, ser Ingrid rett på oss med et utfordrende blikk. Jeg måtte finne ut mer om denne kvinnen, forteller hun.

Ingrid var gift med Sandefjords hvalkonge Lars Christensen, og foretok fire reiser til Antarktis om bord på Thorshavn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På sin første reise til isødet i 1931, var hun 38 år og mor til seks barn. Den deprimerte enka Mathilde ble nærmest tvunget til å bli med som hennes ledsager.  

- Kom hun i land?

- Vi vet ikke om Ingrid noen gang kom i land i Antarktis. Verken hun selv eller mannen hennes skriver om det. Det er så mange historier om mannlige utforskere og eventyrere mens det er påfallende lite informasjon om de første kvinnene i Antarktis. Jeg ville fortelle disse kvinnenes historier.        

Den tredje kvinnen som nærmest lurer seg om bord i skipet, er basert på den norske kvinnen Lillemor Rachlew.

Nektet adgang En lang kø av kvinner hadde søkt om å få være med på ekspedisjonene til både Scott, Shakleton og Mawson. Men de fikk avslag på grått papir. Det passet seg ikke med damer kvinner i et slikt maskulint miljø.

- Hvorfor har du likevel beholdt kvinnenes ekte navn?

- Det var viktig for meg å hylle disse eventyrlystne kvinnene.