Med slike venner - hva skal man med fiender?

Norsk likestilling profiterer neppe på at man løfter frem flere kvinner som først og fremst kan å slenge med leppa.

På Dagbladet.no den 14. februar står det at Aslak Nore er dum og arrogant. Det dreier seg om et essay omkring et viktig norsk forfatterskap og konklusjonen stammer fra Dagbladets Marte Michelet. Jeg har inntrykk av at Åsne Seierstad kan passe på seg selv, og uten å kjenne henne, tror jeg at hun ville betakket seg for å bli forsvart av Michelet.

Dødssynden til Nore er et velskrevet essay i tidsskriftet Prosa om Seierstads forfatterskap. Hans egen bakgrunn fra krigssoner gjør det interessant å lese. Jeg kjenner ikke forfatteren godt nok til å si om det er en treffende analyse han gjør, men så er det da ikke det faglige innholdet som bekymrer Michelet, for her gjelder det kvinnesak!

Man kunne nesten tro at Nore hadde sendt inn karikaturtegninger av Seierstad, med dynamitt i burkaen, til Jyllandsposten. Spillet er i gang og som vanlig går Michelet etter mannen og ikke ballen.

Hva er det Nore skriver som får ham til å fremstå som dum og arrogant? Han kommenterer selvfølgelig det innlysende - Seierstad er kvinne og hun er oppvokst i Norge på 70-tallet. Hun er journalist og hun velger bevisst en sjanger som i seg selv ikke er objektiv. Det ville være ganske lite reflektert å bedømme en forfatters arbeid uten å gjøre seg tanker om ståsted. Det er jeg sikker på at Michelet også vet.

Michelet kritiserer et intervjusitat som Nore har med i essayet, om moren til Åsne som gav ut en barnebok om Åsta som heller ville ha sløyd enn håndarbeid. Sitatet gir en ny fasett i bildet av Seierstad. Mener Michelet at vi ikke preges av våre foreldre, at det er uvesentlig for eplets beskaffenhet hvilken stamme det en gang hentet næring fra? Det er i så fall en påstand på randen til dumskap.

Nores forfatterskap, så vel som språkbruk, lar seg forøvrig godt forstå i relasjon til hans eget opphav. Det kan da umulig være diskrediterende at man er preget av sin oppvekst og sine foreldre?

Det er krevende å diskutere krigsjournalistikk med både Seierstad og Nore - de er begge reflekterte og kunnskapsrike - og man har anledning til å være enig eller uenig med dem. Michelet på sin side viser ingen tegn til å besitte reell kunnskap om temaet hun debatterer. Det er mer et redaksjonelt problem. De retoriske beskyldningene om at Nore ”eier sannheten” slår slik sett tilbake på henne selv, fordi det er hun som bruker store ord på et tema hun ikke behersker.

Norsk likestilling profiterer neppe på at man løfter frem flere kvinner som først og fremst kan å slenge med leppa, vi har mer enn nok menn som har slått seg opp på den måten. Michelet er i slekt med en av dem, apropos eplet og stammen. Michelets kommentar er ikke uinteressant fordi hun er kvinne. Den er rett og slett bare uinteressant.

URETTFERDIG KRITIKK: - Dødssynden til Nore er et velskrevet essay i tidsskriftet Prosa om Seierstads forfatterskap. Hans egen bakgrunn fra krigssoner gjør det interessant å lese. Jeg kjenner ikke forfatteren godt nok til å si om det er en treffende analyse han gjør, men så er det da ikke det faglige innholdet som bekymrer Michelet, for her gjelder det kvinnesak! skriver Tomas N. Alme. Foto: SCANPIX
URETTFERDIG KRITIKK: - Dødssynden til Nore er et velskrevet essay i tidsskriftet Prosa om Seierstads forfatterskap. Hans egen bakgrunn fra krigssoner gjør det interessant å lese. Jeg kjenner ikke forfatteren godt nok til å si om det er en treffende analyse han gjør, men så er det da ikke det faglige innholdet som bekymrer Michelet, for her gjelder det kvinnesak! skriver Tomas N. Alme. Foto: SCANPIX Vis mer