Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Med slør av mystikk

Magisk og gåtefull roman om hva som skjuler seg under våre dagklare minner.

BOK: Innledningsscenariet i «Omars siste dager» byr seg naturlig fram til litterær utnyttelse.

En ung mann sitter ved sin fars sykeleie. Faren har kreft, og både han og sønnen vet at han snart skal dø. Etter å ha forlatt hospitalet kjører sønnen, den 25-årige Adrian, i bil gjennom sin barndoms landskap. Besøket hos faren og kjøreturen setter i gang en erindringsprosess. En rekke bilder, scener og personer passerer revy. Underveis plukker Adrian opp en dame som blir hans følgesvenn på denne «sentimentale reisen».

Så langt likner «Omars siste dager» i mangt andre romaner med et tilsvarende utgangspunkt. Men her stopper også likheten. For Adrians minnebilder er av en ganske spesiell art, og de er omgjerdet av et slør av mystikk som teksten aldri gir slipp på.

Ett minne dreier seg om en kalv som fødes og seinere blir skutt av faren med Adrian som skjult vitne. Hvorfor den blir skutt, gir teksten aldri noen klar beskjed om. Etter hvert dukker det opp flere kalver som lider en like grum skjebne. Hva er sammenhengen? Heller ikke det går klart fram.

UFO-observasjoner

Et annet minne dreier seg om den mystiske skikkelsen Omar, som har etterlatt seg ei dagbok som er kommet i Adrians varetekt. Denne Omar er helt oppslukt av noen UFO-observasjoner som skal være gjort ved et tjern i den bygda Adrian er vokst opp i.

I dagboka refereres det også hele tida til Adrians far, som allerede i 1953 har sett noe liknende, og som den gang ble intervjuet i lokalavisa om det han så. Faren har seinere nødig snakket om dette. Både dette forholdet og hele farens atferdsmønster gjør også ham til en gåtefull skikkelse. Som lesere spør vi oss selv hele tida: hva er det som egentlig har skjedd? Og hva har det som skjedde, gjort med de menneskene som har gjort de og de erfaringer?

En gåte

Om UFO-observasjonene skriver Omar i dagboka: «Dette er ikkje menneske.» Denne setningen blir gjentatt flere ganger. Hvordan skal vi forstå den? Heller ikke det gir teksten noe direkte svar på.

Barnet Adrians forelskelse i jentungen Maria likner også en gåte, ikke forelskelsen i og for seg, men forelskelsens objekt, Maria, fordi også hun er en skapning som det ikke er lett å bli klok på.

En langt seinere begivenhet, en reise som faren og Adrian har foretatt til Tyskland (hvor de bl.a. har besøkt konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, der Adrians bestefar satt som fange under krigen), opptar stor plass i Adrians indre reise tilbake til fortida. På denne reisen er faren allerede kreftsyk, men også Adrian har sine plager: et stygt sår på hånda. Hva denne reisen har med f.eks. UFO-observasjonene å gjøre, er også gåtefullt.

På ett nivå framstår det universet vi presenteres for, som realistisk. På et annet virker det som om vi beveger oss i en uoverskuelig drømmeverden, eller rettere en verden hvor alt viser til noe annet og bakenforliggende, som ingen, verken personene, fortelleren eller teksten som sådan, makter å trenge gjennom til.

Det ugjennomtrengelige

Med en allusjon til en Solstad-roman kunne man si at «Omars siste dager» utgjør et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige. Den av våre samtidsforfattere Heivoll minner mest om, er imidlertid Hans Herbjørnsrud. Som ham makter Heivoll på sitt beste å framstille det den siste har kalt «sammenstøtet mellom eksakt topografi og unnvikende magi».

Jeg er ikke sikker på om jeg er villig til å svelge alle de mysteriene Heivoll har pakket inn i sin tekst. Noen av dem kan virke litt søkte, men romanen besitter en magisk kraft som det er umulig å forbli uberørt av.

Heivoll er ung (født i 1978), og det er all grunn til å stille store forhåpninger til hans framtid som forfatter. At vi kan vente oss mye av ham, er hevet over tvil. En så magisk roman som «Omars siste dager» er det sjelden at folk i den alderen makter å meisle ut på en så litterært tilfredsstillende måte.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media