ROM FOR FORBEDRING: Truls overbeviser til tider stort, men soloprosjektet «TRVLS» kunne med fordel blitt finpusset enda litt mer. Foto: Jørgen Gomnæs / Parlophone.
ROM FOR FORBEDRING: Truls overbeviser til tider stort, men soloprosjektet «TRVLS» kunne med fordel blitt finpusset enda litt mer. Foto: Jørgen Gomnæs / Parlophone.Vis mer

Med solodebuten skulle indierocker Truls Heggero gi seg R&B-en i vold

Helt som planlagt gikk det ikke.

ALBUM: Det er lett å argumentere for at musikere burde få eksperimentere som de vil uten å føle seg bundet til båslagte begrensninger. Samtidig er det nå også en grunn til at ordtaket lyder «skomaker bli ved din lest» - en dyrebar lekse flere har fått merke på kroppen, når de med litt for god tro på egen musikalsk evne føler seg klare til å erobre nye territorier.

Spesielt gjelder dette på scenen, hvor blant annet rapperes kvalitetsdrepende oppheng i dølle liveband er et godt eksempel på hvordan man kan la seg forføre, og ikke minst villede, av fascinasjonen for andre sjangre.
R&B-flørt Det tilhører derimot sjeldenhetene at såkalt «urban musikk» plukkes opp av nysgjerrige utøvere fra den analoge rockescenen. Derfor skapte det ikke bare overskrifter, men ble også store deler av gimmicken, da den gamle Lukestar/Truls & The Trees-traveren Truls Heggero i fjor kunne avsløre at han ønsket å leke med et helt nytt sound.

«Truls går R&B», «fengende R&B-flørt», «satser for fullt på R&B-sjangeren», «Plan-R&B» og «R&B-konvertitten» var blant beskrivelsene som haglet før og rundt utgivelsen av debutsingelen «Out of Yourself». En catchy hitlåt som per i dag har gjort seg fortjent til fire platinatrofeer — og har absolutt ingenting med R&B å gjøre.

Det kan virke som det merkelige sjangerstempelet rett og slett spant ut av kontroll blant ivrige plateselskapsfolk og skribenter med lite kjennskap til sjangeren.
Hårfint urbant Med produsenthjelp fra kompisene Mats Lie Skåre og Thomas Eriksen, er det likevel naturlig at det drypper noen kulørte dråper over miksen. De to har vokst fra Timbaland-kopierende unggutter til ledende tonesettere innenfor norsk, urban musikk (Lars Vaular, Envy, Jaa9 & OnklP, Kaveh, Name). I sin tur gjør det at det urbane elementet absolutt er til stede, om enn på en ganske hårfin måte.

For «TRVLS» er først og fremst et pop/elektronika-produkt, og har blitt en stemningsfull fullengder med stort favorittpotensial blant høstemosjonelle, sofakos-klare nordmenn. En slags varmere, vennligere og hvitere versjon av The-Weeknd, spunnet sammen av tråder fra både a-ha og Susanne Sundfør.

Truls sine tidlige konserter har gitt inntrykk av at de to Lie Skåre-produserte førstesinglene var hans sterkeste bidrag. Men tid med «TRVLS» på øret har åpnet for helt andre favoritter.

Eriksens synthbass-drevne «Tear Me Up» er et stødig valg som tredje singelforsøk, mens spesielt albumets tittelspor markerer seg som et soleklart høydepunkt sammen med strålende «The Dream» og dens morsomme referanse til nettopp R&B-geniet The-Dream («I don't give a fuck about the foreplay, I want it now/I say it like Terius Nash would, you know it's the truth»).
Ensidig sound Med bare 10 låter er «TRVLS» gledelig konsentrert. Men til tross for at Truls kan være godt fornøyd med sitt musikalske eksperiment, er det fortsatt rom for forbedring og variasjon i hans enda litt for ensidige sound.

Det skulle da også bare mangle, med tanke på 31-åringens solide sjangerhopp. «TRVLS» beviser at en artist definitivt ikke trenger å bli ved sin lest, men at man ikke helt overraskende trenger mer enn et år på å perfeksjonere en ny stilart.

Med solodebuten skulle indierocker Truls Heggero gi seg R&B-en i vold