Med spanskrør mot Tjora

To professorer i pedagogikk tar i bruk spanskrøret for å stoppe kjeften på Håvard Tjora, og Dagbladet får stryk for å gi ham spalteplass.

Kommentar

Fagpedagogene Glenn-Egil Torgersen og Herner Sæverot kritiserer Dagbladet for utgivelsen av magasinet «Tjora» - et magasin om skole og utdanning, der Håvard Tjora er fagredaktør.

De to professorene omtaler Tjora som «ufaglært», plasserer ham i skammekroken og gir Dagbladet en kraftig ørefik fordi vi er uansvarlige nok til å bruke ham som fagredaktør for det nye magasinet. De går langt i sin bruk av metaforer: «Hva blir det neste? Skal kvakksalvere få fast spalteplass og egne magasiner i rikspressen for å komme med «ekspertuttalelser» innen medisin?» spør de.

Det er tydelig at professorene henter energi fra kunnskapsministerens entydige signal om at lærere må bli flinkere i basisfag. De er styrket i troen på at det endelig kan bli mer fart i læringen når allmennlærere som i framtida skal undervise i matematikk, norsk og engelsk på ungdomstrinnet kan dokumentere 60 nye studiepoeng. Og de har åpenbart stor tro på at dette kan bidra også til å disiplinere Dagbladet.

Vår posisjon i den aktuelle debatten er at kompetanse er et sammensatt begrep, og at skolen er så mye mer enn bare basisfag. Selv om man mener at 38 000 allmennlærere, mange med lang erfaring i skolen, ikke har god nok faglig kompetanse, er det høyst komplisert at man med et pennestrøk har skapt en situasjon der det fra regjeringen er etablert mistillit til tusenvis av dyktige lærere.

For Dagbladet var Håvard Tjora den åpenbare fagredaktøren da vi bestemte oss for å lage en utgivelse som skulle fokusere på skole og læring. Tjora har 16 års erfaring som lærer, med fordypning i musikk og matematikk, en mastergrad innen spesialpedagogikk og etterutdanning innen læringsstiler. Han har kurset tusenvis av lærere gjennom flere hundre foredrag. Han har hjulpet svake elever tilbake til skolebenk og utdanning gjennom serien «Blanke ark» på TVNorge. Og han er forfatter av fire bøker, deriblant «Mattemagi», som er den mestselgende sakprosaboka for barn og ungdom i nyere tid. Og han har gjennom en årrekke vært spaltist i Dagbladet Magasinet.

Hva er det med Håvard Tjora? Han er et levende bevis på at læreren som ser, løfter og inspirerer barn ikke bare handler om studiepoeng eller forskning. Det handler om sosial interaksjon, om samspill, om kommunikasjon og evne til å forstå helheten. Og da forstår du også hvorfor noen sliter og hva som skal til for å komme inn på et nytt spor.

Da Håvard Tjora fikk Jonas-prisen i 2014 av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, var det nettopp disse poengene som ble løftet fram. Han har «medvirket til å skape et romsligere og mer tolerant samfunn», sa juryen. Tidligere prisvinnere er folk som Gunnar Stålsett, Wenche Foss og Johann Olav Koss.

Håvard Tjoras bidrag strekker seg altså langt ut over den innsatsen han har gjort bak kateteret. Mens kunnskapsministere kommer og går, er Tjora etter vår oppfatning en av vår tids viktigste bidragsytere til skoledebatt og praktisk kunnskap og læring om livet i norsk skole. Han har en rekkevidde som verken politikere eller akademikere er i nærheten av å oppnå i norsk skolesammenheng. Det er derfor han skriver i Dagbladet Magasinet, og det er derfor han er vår fagredaktør for et magasin som ikke er en forskningsutgivelse fra skolefeltet, men et magasin om læring, om mobbing, om mestring, om norsk skoledebatt og om hverdagen i norsk skole i dag.

Når Sæverot og Torgersen rykker ut nå, øyner vi den klassiske konflikten - balansen mellom faglig stofftrengsel og skolens dannelsesoppdrag, også klokt omtalt av kommentator Aslak Bonde i siste utgave av Morgenbladet.

Man må huske på at skolen også skal skape «gagns mennesker» - overføre verdier til neste generasjon, ikke bare snever kunnskap. Jeg er gammel nok til å huske landsgymnasene som en viktig del av norsk nasjonsbygging, og en kulturell motvekt mot byens dominans. Mange av dem som gikk på landsgymnasene ble seinere lærere som kanskje hadde beskjedent med pedagogikk, men ofte var svært dyktige i klasserommene. Dette er folk som har utdannet et par generasjoner her i landet. Kravene til faglig kjernekompetanse har selvsagt økt, men det har også forståelsen for helhet og sammenhenger.

Det er forbausende at to professorer i nettopp pedagogikk ikke evner å se de positive ringvirkningene av det Tjora skaper - blant annet gjennom den spalteplass han får her hos oss.