KLARE? Med Hagens digitale comeback banker leveringsøkonomien for alvor på døren. Er norske bedrifter klare? Spør kronikkforfatteren. Foto: Lise Åserud
KLARE? Med Hagens digitale comeback banker leveringsøkonomien for alvor på døren. Er norske bedrifter klare? Spør kronikkforfatteren. Foto: Lise ÅserudVis mer

Med Stein Erik Hagens digitale comeback i dagligvarebransjen, banker leveringsøkonomien for alvor på døra.

Det blir starten på en ny tidsalder for norsk handel, og kan by på store utfordringer for det norske velferdssamfunnet.

Meninger

Stein Erik Hagen og hans samarbeidspartnere ser for seg å utvide nettbutikken Komplett.no sitt sortiment fra hvitevarer til dagligvarer. Det gjør han fordi han vet bedre enn de fleste at våre handlevaner mildt sagt er i endring.

Framtida handler om å levere. Eller få levert. I mange amerikanske byer er leveringsøkonomien så velutviklet at selve bykulturen og dens sosiale strukturer er i ferd med å forandres for alltid. Tjenester markedsføres med slagord som «Never leave home again!». Og innfrir.

Trenger du en daglig smoothie? Fuktighetskrem? En Chateau d'Yquem? Det er ikke mye du ikke får levert på døren. En måneds forbruk av babyleker valgt ut av en barneutviklingsekspert? Leie en luksusveske fra Chanel eller et skjerf fra Hermes? Nye erotiske leketøy levert månedlig? Advokater og revisorer, barnevakter og kokker kommer alle på døren i løpet av noen timer - mot et lite tillegg. Luksus som en gang var overklassens private domene, er blitt demokratisert av smarte små tjenester med egen app.

Dagligvarehandel på nett i Norge kan bli 100 ganger større og nå en omsetning på 10 milliarder de neste fire årene. Samtidig sier 6 av 10 unge nordmenn at de vil handle på internett om de får sjansen, ifølge en undersøkelse fra konsulentselskapet EY. Og 30.000 norske husstander får allerede en ukentlig matboks på trappen, levert av tjenester som Godt Levert og Adams Matkasse. Kolonial.no utfordrer dagligvarebransjen. Nå kommer Rimi-Hagen på løp med selskapet Rapide AS. At Uber kan bli en transportaktør i markedet, er sannsynlig. Utviklingen er rask og vanedannende - de som har prøvd tjenestene, fortsetter med dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Unge byfolk ser ikke behovet for å ta lappen lenger. «Leveringsøkonomien» der alt kan leveres på døren, endrer måten folk lever på og tjener penger. Det endrer hvordan selskaper må tenke for å oppnå suksess i årene framover.

Som Laura Smiley skriver i en artikkel om leveringsøkonomien på nettstedet Medium, så har rike folk alltid hatt personlige assistenter, butlere, kokker og sjåfører. I leveringsøkonomien overtas de rikes vaner av den urbane middelklassen via app. Dermed er klesvasken hengt til tørk, spesialsøppelet båret ut og den varme maten klar når mor og far kommer hjem før barnas fotballtrening. Men den samme middelklassen ligger laglig til for hogg, teknologien tar knekken på arbeidsplassene deres. For hver tiende million dollar Amazon omsetter, ansetter selskapet 14 nye mennesker, påpeker NYU Stern-professoren Scott Galloway. Tradisjonelle butikker ville ansatt 47 nye medarbeidere basert på samme kalkyle. Mens en gammel produksjonsgigant som Unilever har 170.000 ansatte, har Facebook bare 6000 - like fullt er selskapene verdsatt til det samme. Facebooks ansatte tjener seg rike, på tross av at de er færre. «Vi er i ferd med å se en polarisering av rikdom som vi aldri før har sett maken til. Forskjellen mellom fattig og rik vil bli enda større,» spår Galloway.

I Frankrike er antall drive-through hentepunkter eksplodert fra 1000 til 3000 på ett år. Foregangsbedriften mange snakker om er kjøpemagasinkjeden Macy’s, som bygger om butikkene sine til hentepunkter og investerer i nye nettløsninger. Dyre butikkmedarbeidere erstattes med billige fabrikk- og fraktjobber. Det finnes noen fantastiske jobber på toppen, men den virkelige jobbveksten skjer på bunn. I midten skjer det … ingenting.

Velkommen til en verden delt mellom First Price og Annis pølsemakeri fra Ringebu. Skal selskapet ditt overleve i framtida, står valget mellom billigsalg til massene eller skreddersøm til de som har råd til det.

For hotellkunder er det nå enten suite og trendy atmosfære i feinschmecker-hotellet The Thief eller billig og basic på Comfort, som er interessant. Enten sparer man penger, eller så betaler man for å opprettholde sitt image. Dritten i midten har gått fra å være en driver i økonomien til ei framtid i fritt fall. Det er enten H & M - som gir deg 50 prosent av kvaliteten for 10 prosent av prisen - eller Chanel. Det er REMA 1000 på hjørnet eller luksusbutikken Jacob's på Holtet. Det er generisk eller skreddersøm. Det er massesalg og lavpris, eller historiefortelling og luksus. Blend eller brand. Generalisering eller personifisering.

Midt i veien er det som kjent bare noen striper. Det er i veikantene blomster vokser og skal du overleve som selskap så må du våge deg ut på kanten.

Med Hagens digitale comeback banker leveringsøkonomien for alvor på døren. Er norske bedrifter klare?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook