Med USA som tyngdepunkt

Astrup Fearnley Museets nye direktør, Gunnar Kvaran, har varslet en enda sterkere satsing på amerikansk kunst i tiden som kommer.

Siden starten i 1993 har Astrup Fearnley Museet markert seg som en sentral institusjon i hovedstaden, med økonomiske muskler til å erverve og vise noen av de mest etterspurte navnene fra den internasjonale kunstarenaen. I løpet av disse åtte åra er også samling- og utstillingsprofilen endret, fra et tyngdepunkt på britisk og kontinental figurasjon via tyske tungvektere som Polke og Richter til seinere kjente USA-navn som Matthew Barney, Felix Gonzales-Torres og Cindy Sherman.

  • Nå signaliserer museets nye direktør, Gunnar Kvaran, en enda sterkere satsing på Manhattans megastjerner, og det største løftet blir utvilsomt en retrospektiv mønstring med Jeff Koons.

Etter 90-åras spektakulære samarbeid og skandaleombruste sammenbrudd i forholdet til den italienske pornostjernen Cicciolina, har Koons atter stått fram i utstillingsbildet - men nå med abst rakte malerier i en avansert teknikk.

For øvrig fins allerede fire arbeider av kunstneren i Astrup Fearnley-samlingen, blant annet den kitschpregede porselensskulpturen av Michael Jackson med apekatt.

  • Det siste viser at Kvaran er på felles kurs med styreformann Hans Rasmus Astrup, som også har holdt «roret» under museets tidligere ferd mot USAs kunstmarked. At Astrup Fearnleys mannskap nå skal samarbeide med Guggenheim-museet om blant annet en Matthew Barney-utstilling, vitner igjen om at institusjonen også internasjonalt regnes som en viktig aktør. Det understrekes ved at årets biennaleutstiller i Venezia for USA, Robert Gober, også står på det framtidige programmet.

For øvrig ble Astrup-samlingen for noen år siden rangert blant verdens 100 viktigste av det amerikanske kunstmagasinet Art News.

  • Ettersom samlingens historiske ramme bare er på ca. 30 år, kan Kvaran profilere seg uten å være bundet opp av kunsthistoriske rammer og forpliktelser. Derfor faller også den årlige satsingen på en markant norsk kunstner bort fra 2003, med Jens Johannessen som sistemann i rekka neste høst.

Her sender islendingen samtidig et signal om at dette er de offentlige museenes område.

  • Det viktige ved Kvarans annonserte kursendring er at den ikke kolliderer - men supplerer - de andre museene. For et norsk publikum er det en fordel at Gavin Jantjes fortsatt gjør viktige sonderinger i det nye globale kunstlandskapet på Henie Onstad-senteret, og at også Museet for samtidskunst, med sine magrere, statlige ressurser, kan satse på and re felter.