Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Med Venus på nattfiske

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lenge siden vi prøvde nattfisket her på cirka tusen m.o.h. Men når den hogger så ivrig etter oterfluene, gripes vi av den gode, gamle feberen, den vi trodde var historie nå.

Himmelen er blankskurt, og vinden har gått og lagt seg. Nå er alt bare silhuetter. Knauser og trekroner er blitt todimensjonale. Blir rent andektig av denne veldige stillheten. Ja, nettopp veldig. For stillheten har sine styrkegrader. Stillheten i et værelse er noe helt annet enn stillheten ved en innsjø ei natt i august.

Men jeg for min del hadde jo glemt hvor inni granskauen (skjønt mest furu og småbjørk her) mørke stiene blir på seinsommeren. Slik slåss man ikke bare mot konkrete hindre på ens lunefulle vei, men også mot innbilte farer: Ens noe nær nattblinde øye har det med å tolke feil - det fôrer fantasien i stedet for realitetssansen, for stein og sti ligger ikke slik til som man trodde. Det blir lang dags krøkkete ferd mot natt.

«Hvor straaler Venus iaften! Har Himlen ogsaa Foraar?» spurte Wergeland. For den som måtte ha tvilt: Venus stråler iallfall like storartet i en seinsommer av den østlandske typen. Plutselig er den dukket opp over en av nabokampene og tar suverent luven (man er da stjerne) fra de øvrige blasse himmellegemer som ennå strever med å feste seg på firmamentet.

Ta nå denne Karlsvogna, det eneste stjernebilde jeg tror jeg kjenner: Skjæken, skokla eller skåka, alt etter hvor du kommer fra i riket, ser grei ut. Men selve vogna - mangler det ikke ei stjerne der i år? Man skal jo holde seg med bekymringer om det meste, så hvorfor ikke ei stjerne som ikke helt vil hekte seg til Karlsvogna. Det er da dimensjoner over en slik bekymring, rene, skjære lysår.

Slik kom jeg til å huske et berømmelig enquêtesvar dikteren Ernst Orvil ga på spørsmålet i Gyldendals julekatalog om hva det verste han visste var: - Det finnes ei stjerne i Orion som lenge har irritert meg. Om forlaget kunne få den fjernet?

Sånn er det. Noen vil fjerne, andre vil ha på plass.

Hva jeg ville sagt: Skulle Venus dukke opp over et fjell nær deg, så ta vel imot henne.