- Media lukker vinduet mot verden

- Det er skandaløst hvor lite omtale oversatt litteratur får i norske medier, sier Per Qvale, oversetter og forfatter av boka Fra Hieronymus til hypertekst. Han mener media er med på å lukke vinduet mot verden med en overdreven fokusering på vår nasjonale litteratur.

Oversett og glemt?

Per Qvale er mangeårig utøver av oversetteryrket og tidligere formann i Norsk oversetterforening. Han har oversatt omlag hundre bøker fra svensk, engelsk og tysk. I 1998 ga han ut boka Fra Hieronymus til Hypertekst som er en bok om det å oversette.

- Fra et kvalitetsmessig synspunkt får den oversatte litteraturen uforholdsmessig lite omtale i norske medier. Det er kun sikre internasjonale bestselgere, primært fra England og USA, som får en viss spalteplass. En rekke viktige utenlandske titler blir oversett. Og det er synd, fordi det er snakk om litteratur som tåler sammenlikning med alt som gis ut i Norge.

Norsk provinsialisme

Qvale nøler ikke med å karakterisere avisenes litteraturdekning som et utslag av norsk provinsialisme. - Vi lukker vinduet mot resten av verden og overvurderer betydningen av det som skjer her hjemme. De som taper på situasjonen er først og fremst leserne. De går glipp av de gode bøkene. Det er vanskelig for den vanlige leser å få oversikt over hva som faktisk finnes av utenlandsk utgivelser. Dessuten kan dette føre til at forlagene ikke tør satse på utenlandsk litteratur.

Forlag viser vilje

Ifølge Qvale mangler imidlertid ikke forlagene interesse for utenlandsk litteratur.

- Nei, forlagene følger godt med på viktige utgivelser i andre land og viser vilje til å gi ut disse. Men det er klart de vegrer seg når de ser hvor fokus ligger hos pressen. Folks kjøpevaner blir tross alt påvirket av hva avisene skriver om.

Qvale roser små forlag som Bokvennen og Ganesa for å våge å satse på utenlandsk litteratur til tross for lite medieomtale. - De små forlagene er ofte flinke til å ta inn både nyere og eldre litteratur fra en rekke land, sier Qvale og trekker fram Bokvennens utgivelse av Grimmelshausens Den eventyrlige Simplicissimus, og Ganesas utgivelser av Sveitseren E.Y. Meyers bøker.

Allikevel mener Qvale at det i noen tilfeller tar altfor lang tid før klassikere blir oversatt til norsk.

- Det beste eksemplet er vel James Joyces Ulysses som kanskje er det 20. århundrets mest berømte bok. Den forelå ikke på norsk før i 1993, mer enn 70 år etter utgivelsen.

Dårlig innkjøpsordning

Norges statlige støtteordninger for oversatt litteratur er heller ikke til å skryte av.

- Kun 50 bøker kommer inn under innkjøpsordninga. Det søkes om støtte til det dobbelte. Dessuten er det kun snakk om en begrenset innkjøpsordning på 500 eksemplarer per tittel. Til sammenlikning er innkjøpsordninga for norsk skjønnlitteratur på 1000 eksemplarer per tittel. Hvis Norge skal kunne kalle seg en kulturnasjon er vi faktisk nødt til å ha skikkelige støtteordninger for litteratur.

Anmelderne overser oversetterne

Qvale har skrevet bok om det å oversette, og oversetter selv fra svensk, tysk og engelsk. Han har oversatt cirka 100 bøker, og tekstene spenner fra tyske bruksanvisninger til Shakespearesonetter. Han er skuffet over hvilken plass oversetterne får i litteraturanmeldelser.

- Anmeldernes dekning av oversetting og oversettere er rett og slett elendig. Med hederlige unntak virker det ofte som anmelderne ikke er klar over hva det innebærer å oversette litteratur. Det er ikke uvanlig at en anmelder roser en utenlandsk forfatter for hennes spenstige eller humoristiske språk uten å nevne oversetteren som faktisk har gjenskapt denne spensten og humoren i norsk språkdrakt. Det slurves utrolig mye på dette området, men det er klart, for å kunne si noe om kvaliteten på en oversettelse er det nødvendig å ta en titt på originalteksten. Det er det få anmeldere som tar seg bryet med å gjøre.

Norsk oversetterpris

Når vi ber Qvale trekke fram eksempler på gode oversettelser, synes han det er vanskelig å velge.

- Bokhylla er så full av gode oversettelser, det nesten er vanskelig å trekke fram enkeltbøker. Kjell Risviks oversettelse av Don De Lillos Underverdenen, Anne Lisa Amadous oversettelse av Prousts På sporet av den tapte tid og Ole Michael Selbergs oversettelse av Robert Musils Mannen uten egenskaper er tre eksempler blant mange. Dessuten er Christian Rugstad sine oversettelser fra portugisisk av høy kvalitet. Rugstad vant i fjor Bastian-prisen, som er den gjeveste norske oversetterprisen.

Vanskelig svensk

Qvale har oversatt en rekke forfattere fra svensk, for eksempel Göran Tunström og Torgny Lindgren, og mener at det er behov for oversettelser også her.

- Svensk er vanskeligere å lese enn vi tror, det er for eksempel mye vanskeligere enn dansk. Det er mange som prøver å lese svenske romaner på originalspråket, men som må gi opp underveis. Når det derimot gjelder lyrikk har vi i Norge en fin tradisjon med å lese våre nabolands diktere på deres eget språk. Karin Boye og Edith Södergran er for eksempel diktere vi har lært oss å lese på svensk.

Qvale er i enig med Randi Benedikte Brodersen som i /ordskiftet skriver at Henrik Nordenbrandt, årets vinner av Nordisk Råds litteraturpris, bør leses på dansk.

- Men jeg er alltid interessert i en god oversettelse og er for eksempel spent på Geir Gulliksen sin oversettelse av den svenske dikteren Gøran Sonnevie.

Oversettelser beriker språket vårt

Qvale er bekymret over den oversatte litteraturens kår i Norge, men oppfordrer allikevel leserne til å lese på originalspråket hvis de synes de mestrer det.

- Ja, for all del. Ingenting hadde vært bedre enn at flere kunne lese tekster på originalspråket med full forståelse.

At han undergraver sitt eget yrke med en slik holdning vil ikke Qvale være med på.

- Nei, behovet for oversettelser vil alltid være der. For det første oversetter vi i Norge fra cirka 30 ulike språk, og så mange språk er det ingen som kan. Sant nok at det er enkelte språk flere og flere mestrer på et visst nivå. Men det er heller ikke slik at oversettelser fra engelsk eller tysk blir overflødige selv om mange kommer seg gjennom en roman med litt hjelp av ordboka. Oversettelser har nemlig en viktig funksjon utover det å gjøre det enklere for leserne. Det er kanskje vel så viktig hvordan oversettelser er med på å berike det norske språket. Mennesker fra ulike kulturer har forskjellige måter å reflektere og uttrykke seg på. Når vi jobber med å gjengi disse fremmede uttrykksmåtene på norsk, tvinges vi til å bruke språket vårt på nye måter. Slik er oversettelser med på å utvide det norske språket, og oversetteren blir en kulturformidler.

Skriv ditt innlegg!