MEDIEDEKNING: I etterkant av terrorangrepet utenfor moskeen i London, mente mange at dette angrepet ikke fikk nok mediedekning på samme måte som tidligere terrorangrep, skriver artikkelforfatter. Foto: REUTERS/James Cropper/NTB Scanpix
MEDIEDEKNING: I etterkant av terrorangrepet utenfor moskeen i London, mente mange at dette angrepet ikke fikk nok mediedekning på samme måte som tidligere terrorangrep, skriver artikkelforfatter. Foto: REUTERS/James Cropper/NTB ScanpixVis mer

Terror:

Mediedekning av terrorangrep bidrar til radikalisering, viser forskning

Ensidig negativ mediedekning av muslimer gir grobunn for økt skepsis, frykt, og fordommer mot muslimer som en minoritetsgruppe. Dette igjen øker hatkriminalitet og vold mot den muslimske minoriteten i vestlige samfunn.

Meninger

Natt til 19. juni, kjørte Darren Osborne, en 47 år gammel mann, en hvit varebil rett inn i en gruppe muslimer utenfor Finsbury Park-moskeen i London som akkurat hadde kommet ut av moskeen i forbindelse med midnattsbønnen i fastemåneden ramadan. En person ble drept, og elleve personer ble skadet som følge av terrorangrepet. Øyenvitner fortalte at terroristen sa «jeg vil drepe alle muslimer.»

Foto: privat
Foto: privat Vis mer

I etterkant av terrorangrepet mente mange at dette angrepet ikke fikk nok mediedekning på samme måte som tidligere terrorangrep. Flere aviser, særlig britiske, fikk også kritikk fra flere hold fordi de unnlot å betegne angrepet som terror, og gjerningsmannen som terrorist. For eksempel, to dager etter terrorangrepet beskrev den britiske avisen, The Times, gjerningsmannen med overskriften «en arbeidsledig aleneulv», og at familien til gjerningsmannen hadde forklart at han led av psykiske problemer. Avisen fikk kritikk for sin forside fra mange som mente at det er dobbeltmoralsk å behandle dette terrorangrepet annerledes enn tidligere lignende angrep.

22. juni publiserte Dagsavisen en artikkel som viser til en ny forskning på mediedekning av terrorangrep fra det amerikanske Georgia University. Forskningen viser at det er forskjell på hvordan nyhetsmedier dekker et terrorangrep, avhengig av om gjerningsmannen har muslimsk eller ikke-muslimsk bakgrunn. Funnene i forskningen innebærer blant annet at individer med muslimsk bakgrunn som begår terror får fire ganger mer mediedekning enn når terrorangrepene er begått av ikke-muslimske terrorister. Ifølge forskningen blir terrorismebegrepet brukt oftere i saker der gjerningspersonen er muslim. Disse hendelsene får også en langt større mediedekning, ifølge forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Funnene i denne nye forskningen er på mange måter ikke overraskende for mange muslimer. Men det mange kanskje ikke er klar over, er hvilke konsekvenser og implikasjoner en slik mediedekning har.

En slik ensidig negativ mediedekning av muslimer gir grobunn for økt skepsis, frykt, og fordommer mot muslimer som en minoritetsgruppe. Dette igjen øker hatkriminalitet og vold mot den muslimske minoriteten i vestlige samfunn. Flere studier tyder på at den fiendtlige mediedekning av muslimer bidrar til å radikalisere storsamfunnet mot islam og muslimer. En 2017 artikkel fra Huffingtonpost viser til en rekke akademiske studier fra Storbritannia, som har dokumentert at den fiendtlige og fryktskapende mediedekningen av islam og muslimer de siste ti årene bidrar til å radikalisere folk mot islam og muslimer, og at dette kan få alvorlige konsekvenser.

Paul Baker, en professor ved Lancaster University, sier at negativ mediedekning av muslimer fører det britiske samfunnet inn i en ond sirkel. Han sier videre at «hat fostrer hat», slik at hver gang mediene trykker negative og fiendtlige saker om islam og muslimer, så bidrar de til å hjelpe IS’ mål om å skape en global konflikt og å tvinge folk til å velge side.

En 2010 studie fra European Muslim Research Center ved Universitetet i Exeter viste gjennom empiriske bevis at negativ mediedekning av islam og muslimer hadde en direkte sammenheng med økning av anti-muslimsk hatkriminalitet i London. I 2011 utførte forskere fra University of Leeds en tre måneders analyse av fire britiske aviser, og fant ut at 70 prosent av nyhetsartikler om muslimer var fiendtlig, diskriminerende, og nedsettende vinklet. Analysen viste også at media både bidrar til, og forsterker, en islamofobisk diskurs. Man ser altså at mediene promoterer en oppfatning om at terrorisme, ekstremisme, og vold er synonymt med islam og muslimer. Man opplever en mangel på nyansering, og søk etter alternative svar når det gjelder muslimer slik det gjøres i de tilfellene hvor gjerningsmennene er ikke-muslimer.

For eksempel, ekstremismeforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule mener at man opplever det samme mønsteret i norske medier også. Gule sier at det er enklere å skylde på islam når gjerningspersonen er muslim fremfor å tenke kritisk og finne andre forklaringer slik det gjøres med ikke-muslimske gjerningsmenn.

En annen implikasjon av forskjell på mediedekning av terrorangrep vil være at det bidrar til å undergrave alvorligheten og trusselen av ikke-muslimske voldelige ideologier og ekstremistiske individer. Ifølge en 2015 studie fra the New American Foundation, som analyserte grupper som har vært involvert i voldelig ekstremistiske aktiviteter, ble 26 personer drept som følge av islamistiske terrorangrep, mens 48 personer ble drept som følge av høyreekstremistiske terrorangrep i USA siden 11. september. Forskningen viser altså at høyreekstremistiske terrorangrep har tatt nesten dobbelt så mange sivile liv som islamistiske terrorangrep i USA siden 11. september. Studien viste også at islamistiske terrorister fikk strengere dom enn høyreekstremistiske terrorister.

Et lignende eksempel i vårt nærområde er et nylig terrorangrep mot et asylmottak i Sverige. Tidligere i år ble tre menn med tilknytning til den nynazistiske organisasjonen «Nordiska motståndsrörelsen» pågrepet i forbindelse med tre bombeangrep. Svensk påtalemyndighet har tiltalt mennene for bombeangrep, men ikke terrorangrep. Terrorforsker Magnus Ranstorp mener det er synd at mennene ikke blir tiltalt for brudd på terrorlovgivningen, og legger til at «risikoen er at mennesker spør seg om det bare er jihadister som tiltales i henhold til terrorlovgivningen.»

Ifølge en 2016 rapport fra The Royal United Services Institute (RUSI) i London kalt «Countering Lone Actor Terrorism», utgjør «ensom ulv»-terrorangrep utført av høyreekstremistene en alvorlig trussel mot europeiske samfunn. Rapporten viste også at høyreekstremistisk «ensom ulv»-terrorangrep i Europa drepte 94 personer, og skadet 260 personer fra 2000 til 2014. Til kontrast, i samme tidsperioden, ble 16 personer drept, og 65 personer skadet som følge av religiøsinspirerte terrorangrep utført av såkalte ensomme ulver.

Også i Norge har høyreekstremistene stått for mest vold siden 1970-tallet. I den forbindelse, publiserte Dagbladet 23. september 2016, en kronikk av to masterstudenter med tittelen «Det er høyreekstremistene som står for mest vold i Norge.»

For at mediene skal kunne gi samfunnet realistiske, faktabaserte og ærlige opplysninger om terror. For at mediene ikke skal bidra til promotering av hat og fordommer mot minoritetsgrupper, foreslår jeg en rekke tiltak til norske medier som kan bidra til å oppnå disse målene.

· Norske medier må ansette flere muslimske journalister som er representative for majoriteten av norske muslimer.

· Inkludere muslimske teologer og lærde i islam-debatten.

· Gi muslimer som er representative for majoriteten av norske muslimer mer stemme.

· Positive og informative reportasjer, artikler, og dokumentarer om islam og muslimer.

· Journalistene må øke sin religion- og kulturforståelse for muslimer.

· Mediene må være upartiske i sin dekning av terrorangrep, og i sin bruk av terrorismebegrepet.

· Mediene må ikke skape etog fiendtlig, fryktskapende, diskriminerende, og nedsettende bilde av muslimer