Mediemogulen i Minsk

I DAG ÅPNER Europarådets ministerkonferanse om europeisk mediepolitikk i Kiev. Mens ukrainske journalister nå fritt kan spekulere i det tidligere Kutsjma-regimets ansvar for drapet på journalisten Georgij Gongadze, lider de få gjenværende frie medier kvelningsdøden i nabolandet Hviterussland.

De europeiske ministre er samlet for å politisk markere at ytringsfrihet og frie medier er en forutsetning for demokratiutvikling. Bakteppet for hovedtemaet «Ytringsfrihet i krisetider» er re-integrasjon av de tidligere Sovjet-kontrollerte statene i et felles Europa.

Integrasjonsprosessene ter seg ulikt for de ulike statene, men et fellestrekk er manglende respekt for kritisk journalistikk fra uavhengige, frie medier. Da arrangementet først ble planlagt for halvannet år siden, var det ikke tilfeldig at Europarådet la en konferanse om mediepolitikk til Kiev. Når konferansen i dag åpner, er det imidlertid mange gode grunner til at både europeiske politikere og medier også bør se nordover fra Kiev - til hviterussernes statsautoritære utgave av en europeisk mediemogul.

«PRESIDENT ALEKSANDR Lukasjenka er vår Sovjet-style Berlusconi», sukket en av de få gjenværende uavhengige avis-redaktørene i Minsk, under en samtale i februar. Hviterussisk radio og fjernsyn er direkte underlagt presidenten. Sendingene er kjemisk fri for opposisjonelle. Informasjonsministeriet sørger for stadig oppdaterte lister til radio- og fjernsynsredaksjonene over alt fra parlamentarikere til rockegrupper som skal holdes utenfor både sendinger og redaksjonslokaler. De som står på listene kan heller ikke brukes som kilder for de statsansatte journalistene i radio og tv. En av konsekvensene av dette meningsenfoldet, er at et stigende antall hviterussere heller ser russisk, polsk eller ukrainsk tv. Noe som provoserer presidenten såpass at han i en tv-tale 16. februar krever innen juni å få se «nytt hviterussisk tv» i form av programmer som tar opp konkurransen med sendinger fra nabolandene og «resten av verden».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt 600 kilometer skiller Kiev og Minsk. Politisk oppleves avstanden mellom de to tidligere Sovjet-republikkene som mye større. Hviterussland og Ukraina gikk hver sin vei under valgene i fjor høst. Mens Ukrainsk opposisjon fikk solid støtte fra både nasjonale og internasjonale økonomiske og politiske investorer, opplevde hviterussisk opposisjon at verden lever greit videre med Lukasjenka-regimets utilslørte valgfusk. Europa registrerte bare at Lukasjenka noterte seg en ny, skitten valgseier i folkeavstemningen om forfatningsendringer som åpner for at presidenten kan stille til valg for ytterligere perioder fra 2006. I særdeleshet opplever de hviterussiske intellektuelle seg fullstendig glemt av det nordlige Europa de mener de har sine historiske røtter i.

PRESIDENT LUKASJENKA ble gjenvalgt som president i 2001 etter en skitten valgkamp og et valg som ble underkjent av internasjonale valgobservatører. Siden gjenvalget har presidenten strammet grepet rundt mediene og bruker både straffeloven, medieloven og diverse administrative og økonomiske forordninger til å kvele de nå bare rundt 20 uavhengige, politiske ukeavisene som er igjen i Hviterussland. Mange av dem får ikke trykke i de statlige trykkeriene. Dermed tvinges de til å trykke i Smolensk, på den russiske siden av grensen. Noe som forsinker produksjonen og gjør det umulig for de uavhengige avisene å konkurrere med de statlige utgavene både på nyheter og pris. Myndighetene pålegger stadig nye skatter og avgifter eller griper til ekstrem husleieøkning for de statlige, registrerte kontorlokalene som avisene tvinges til å drive i. I tillegg vanskeliggjøres distribusjon gjennom de statlige aviskioskene og supermarkedsutsalgene. I følge pålegg fra Informasjonsministeriet, skal de lokale ideologiske komiteer godkjenne om - og i tilfelle hvor mange eksemplarer av de enkelte avisutgivelsene som skal legges fram til salg i aviskioskene.

Presidenten utga i 2003 sin Sovjet-inspirerte statsideologi. Boken deles ut til alle statsansatte og brukes i undervisning. Lukasjenkaismen bygger på sterk presidentmakt, statlig økonomisk kontroll over all næringsvirksomhet og sosial sikkerhet for borgerne.

OFFISIELT ER DET ytringsfrihet og frie, uavhengige medier i Hviterussland. Men bare så lenge de ikke utfordrer presidenten. Landets ledende opposisjonelle avis, Svaboda ble stengt så tidlig som i 1997. Etterkommeren ble stengt to år senere.

I 1999 og 2000 forsvant flere ledende opposisjonspolitikere. Forsvinningene og den mangelfulle etterforskningen i sakene ble tatt opp av de uavhengige avisene under presidentvalgkampen i 2001. Som resultat ble flere aviser stengt og to journalister og en redaktør dømt til fengselsstraff. Journalistene og redaktøren ble dømt etter to paragrafer i straffeloven som forbyr injurier eller fornærmelser mot den hviterussiske presidenten.

Etter orangerevolusjonen i Ukraina har president Lukasjenka varslet ytterligere tilstramminger i en lovgivning som i følge medieansvarlig Miklos Haraszti i Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa, OSSE, er «en uheldig og ekstremt begrensende for mediene».

Hviterussland har ikke undertegnet europakonvensjonen om menneskerettigheter og er dermed ikke medlem av Europarådet. Norsk Journalistlag håper likevel at ministrene i Kiev i dag vil lytte til representant Ales Antesipenka fra den hardt prøvede hviterussiske journalistorganisasjonen og utøve det press de kan på den statlige mediemogulen i Minsk.