Støvet har enda ikke lagt seg etter den første debatten mellom Clinton og Trump i 2016. Hva har vi lært om kandidatene?

Helt ærlig? Ingenting.

Kom det fram noe mandag kveld (tidlig tirsdag morgen i Europa) som vi ikke visste fra før? Vi visste at Trump var en dårlig forberedt, uforskammet, fordomsfull amatør. Vi visste at Clinton var en stødig, avbalansert og diplomatisk proff. Vi visste at Trump, som den forvokste ungen han er, ikke kunne motstå å bite på kroken Clinton kastet ut. Og vi visste at Clinton er altfor erfaren til å bite på Trumps krok.

Clinton slaktet Trump for hans rasistiske, islamofobiske framstilling av Obama som en kenyansk muslim. Hun grillet ham for den mannssjåvinistiske, kvinnefiendtlige retorikken han har kommet med. Fra et demokratisk perspektiv var det et skrekkelig skue. Men det var ikke noe nytt.

Så hva lærte vi?

Det vi lærte i går kveld mens vi så på Trump – en mann som ønsker å styre landet i minst 4 år, men som slet seg gjennom en enkel debatt på 90 minutter – er at vi må se i øynene muligheten for at han vinner.

Twitter-strømmen min var full av meldinger om at Clinton hadde knust Trump. At bare et land fullt av tapere ville stemme på ham. At folk kom til å forlate USA om han vant. Twitter- og Facebook-strømmen min var også full av meldinger fra folk i USA som var skrekkslagne over tanken på en Trump-seier de anså som om ikke sannsynlig, så i alle fall mulig.