Mediene i løvens gap

Cappelen-direktør Anders Heger har tidligere fortalt hvor ubesværet han kan manipulere journalister inn i rollen som nyttige idioter i forlagets markedsføring. Ved lanseringen av Anne Holt/Berit Reiss-Andersens «Løvens gap» behøvde han ikke engang å manipulere.

Så stor uttelling fikk Cappelen/Heger/Holt for sine beskjedne anstrengelser at mediefolk, småfornærmet og en smule svimle, i ettertid har funnet det nødvendig å drøfte hva det var som traff dem. Stor moro har det vært, både i Aftenposten (Jan-Erik Hansen), Dagsavisen (Harald Kolstad) og TV («Deadline»). Heger og Holt lo sikkert hele veien til banken.

  • Grunnlaget for Cappelens suksess er medienes og forlagets presist sammenfallende interesse i å få Anne Holt fram i lyset. Historien om Anne Holts liv som justisminister, pasient og mediesky rekonvalesent- om ikke som forfatter- måtte forventes å selge aviser og skaffe høye seertall, og som en refleks av dette: Selge bøker. Først og fremst «Løvens gap», men også «Mea Culpa»- romanen som ble lansert i slutten av august. Så langt, så normalt, hver eneste dag driver massemediene og omverdenen tilsvarende byttehandel: Godt stoff mot god PR.
  • Kan det skyldes den kyniske dobbeltheten i Cappelen/Hegers lynkjappe PR-operasjon? Der Anne Holts helsebegrunnede behov for beskyttelse (Heger) passer så perfekt inn i en velprøvd markedsføringsstrategi: Hold varen (boka) hemmelig til den ligger i forretningene, og gjør deretter forfatteren akkurat passe eksklusiv.
  • Eller skyldes det dobbeltheten i at Anne Holt, hvis fiksjon trekker tungt på hennes eget liv og erfaringer, skal ha seg frabedt at offentligheten interesserer seg for hennes person, samtidig som hun, Cappelen og Heger rått bruker nettopp interessen for personen Anne Holt, inkludert liv & skjebne, til å selge «Løvens gap»?
  • Eller stusser noen over at nettopp den hardt prøvede Anne Holt kommer med hele to romaner i en bokhøst der hennes forlag mer enn noensinne kan trenge alle de bestselgerne det kan få? Eller over at «Løvens gap» blir lansert akkurat når Hanne Wilhelmsen-figuren skritter over fra TV-skjermene til kinolerretene?
  • Med et minimum av anstrengelse har Holt, Heger og Cappelen gjennomført en kynisk, men djevelsk god boklansering. Alt skjedde på deres premisser, og mens vi venter på Gyldendal og Gro, er det bare å gratulere. I januar er dessuten alt glemt, bortsett fra på seminarene om pressens uavhengighet.

Hvorfor murres det da rundt Cappelens medieplask?