Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng har etter utgivelsen av boken «Sensitive barn» fått forholdsvis hard medfart i mediene. Det er ikke overraskende, all den tid mediene liker å være kritiske til både kjendiser og det de anser som alternativt. Men når de får med seg fagfolk til å nedsnakke begrepet høysensitivitet, bidrar de bare til å øke behovet for slike bøker.

Det finnes ikke tvil om at følsomhet kommer i ulik grad hos mennesker. Det finnes heller ikke tvil om at dette har en innvirkning på livene man skal leve. Det er derfor avgjørende for mange av de mest sensitive at vi har et hjelpeapparat som forstår hva høysensitivitet er.

I dag møter man i stor grad uvitenhet og avvisning i møte med et svært diagnoseorientert hjelpeapparat. Høysensitivitet er ingen diagnose og utløser dermed ikke rettigheter. Men det er ikke dermed sagt at man ikke trenger hjelp iblant. Jo lenger hjelpen lar vente på seg, jo større kan hjelpebehovet bli senere, når man har pådratt seg hjelpeberettigede diagnoser.

Høysensitive er åpenbart mer utsatt for overbelastning enn de som er mindre sensitive. Derfor har samfunnet mye å vinne på å komme inn med tidlig støtte, heller enn den motarbeiding man opplever i dag.