KOMMENTARER

Mediene må gripe tak i Høyesterett

Høyesterett har sterke politiske funksjoner som angår svært mange menneskers liv og rettigheter. Domstolens politiske tyngde og rekkevidde er økende. Det krever også nytenkning når det gjelder medienes dekning av justissektoren.

MED I SVINGENE: Ulovlig fangst av snøkrabber i Barentshavet endte i Høyesterett. Et av unntakene hvor pressen har fulgt saken godt. Her, aktor, statsadvokat Lars Fause. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
MED I SVINGENE: Ulovlig fangst av snøkrabber i Barentshavet endte i Høyesterett. Et av unntakene hvor pressen har fulgt saken godt. Her, aktor, statsadvokat Lars Fause. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Uten uavhengige domstoler finnes ikke rettsstaten. Uten rettsstaten finnes ikke demokratiet. Menneskerettighetene har liten verdi om de ikke har rettslig vern. Uavhengige domstoler beskytter borgerne mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene. Dette er folkestyrets juvel: Enkeltmennesker, foretak, minoriteter og andre grupper kan få sin konstitusjonelle rett, også når motparten er staten, en esende forvaltning eller til og med Stortingets flertall. Det er ingen enkel konstruksjon og den skaper politiske spenninger. Avveiningen mellom folkevalgte lovgiveres makt, og Høyesteretts konstitusjonelle kontrollfunksjon og rettsskapende oppgave, er et tema som stadig vender tilbake i den offentlige debatt. Det er forståelig for effekten kan være vidtrekkende og “får rent faktisk den virkning at Høyesterett ved fastleggelsen av Grunnlovens grenser gjennom grunnlovskontrollen blir et overordnet organ i forhold til Stortinget”, slik tidligere justitiarius Tore Schei har formulert det.

Det er selvsagt et demokratisk paradoks at dommere som ikke er folkevalgt, og som har begrenset oversikt over samfunnets utvikling og konflikter, er tillagt en så sentral rolle i det politiske systemet. Samtidig bekrefter den politiske utviklingen i deler av Europa betydningen av uavhengige domstoler og prinsippet om maktfordeling. I land som Polen og Ungarn arbeider de politiske makthaverne aktivt og målbevisst for å knuse domstolenes autonomi, og omdanne dem til lydige politiske redskaper. Samtidig minner jeg om at disse landene har regjeringer som har kommet til regjeringsmakten gjennom demokratiske valg. Folkevalgte forsamlinger er i seg selv ikke en garanti for at borgernes frihet og rettigheter er reelle. Uavhengige domstoler - rettsstaten - er stålbjelken som skal sikre demokratiet mot utglidning eller forvitring.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer