«YTTERLIGGÅENDE»: Å påstå at amerikanske myndigheter tok livet av sine egne borgere på 11. september er alvorlig og farlig. Det er også en konspirasjonsteori som forlengst er tilbakevist. Foto: Seth McAllister / AFP Photo / NTB Scanpix.
«YTTERLIGGÅENDE»: Å påstå at amerikanske myndigheter tok livet av sine egne borgere på 11. september er alvorlig og farlig. Det er også en konspirasjonsteori som forlengst er tilbakevist. Foto: Seth McAllister / AFP Photo / NTB Scanpix.Vis mer

Konspirasjonsteoriene i Ny Tid:

Mediene må ikke være så sultne på konflikt at de legitimerer konspirasjonsteoretikere

At to parter er uenige, betyr ikke at de er like troverdige.

Kommentar

Det var en sunn, kollektiv reaksjon som fulgte etter at Ny Tid denne uken klarte å støtte ikke bare én, men to konspirasjonsteorier på trykk. Lesere av avisen, inkludert de 21000 som får den som et månedlig innstikk i Klassekampen, kunne lese artikler som forfektet både at det er «innlysende» amerikanske myndigheter sto bak raseringen av World Trade Center 11. september, og at spanske styresmakter kan ha hatt ansvaret for terrorangrepet i Barcelona. Dette er grunnløse konspirasjonsteorier, og av den alvorligste typen sådan. Påstander om at demokratisk valgte myndigheter myrder sine egne borgere, kan ha en destabiliserende kraft.

Abonnenter og andre mediefolk reagerte med fordømmelse. De har siden trommet med fingrene i den digitale bordplaten mens Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen, som kaller konspirasjonsteoriene «ytterliggående», vurderer om Klassekampen skal bryte alle bånd til Ny Tid. Svaret bør være ja, men det er ikke så rart det tar litt tid å komme dit – det er mange avtaler som ikke kan sies opp på fem minutter. Mer betenkelig er det at Braanen, en respektert redaktør, sier til Morgenbladet at han ikke har noen «no-go-sone for å trykke konspirasjonsteorier». Dette er et utsagn han bør revurdere, eller i det minste presisere.

De siste årene har en rekke konspirasjonsteorier som før var marginale, vokst og vunnet flere tilhengere. Den enorme mengden av informasjon, tekst, analyser og påstander på nettet har svekket hovedstrømmen, der organene som jobber ut fra journalistiske prinsipper og etter en redaktørplakat befinner seg. Dette bidrar til at mange føler de kan velge fritt hvilke kilder de stoler på og ikke, uavhengig av hvor etterrettelige de faktisk er. Det har etter hvert blitt ganske mange som stoler på meteorologen, men tviler på klimaforskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette gjør at medier med respekt for seg selv må være årvåkne når det gjelder hva slags informasjon de videreformidler. Dette må igjen balanseres mot de andre normene og idealene de jobber etter. Tradisjonelt vil mediene være opptatt av å formidle konflikt snarere enn konsensus, og av at forskjellige hegemonier skal utfordres. Alt dette er som det skal være — men det krever også at redaksjoner gjør en kritisk kvalitetsvurdering av utfordrerperspektivene, og ikke legger opp til det som kalles «falsk balanse» – altså at en part med en sterk faktaforankring inviteres til å debattere med én som ikke har det, og at de fremstilles som like troverdige.

Her har for eksempel NRK, den medieinstitusjonen i Norge som nyter størst tillit, blamert seg flere ganger, ved å sende dokumentarer som forfekter konspirasjonsteoriene knyttet til 11. september og William Shakespeares liv, og ved å invitere konspiratoriker Hans Gaarder og fremstille ham som «uavhengig forsker», en tittel han raust har gitt seg selv.

Konspirasjonsteoretikere aksepterer ingen motargumenter, fordi teoriene deres handler om at det som «egentlig» skjedde bevisst er dekket over. Henvisninger til forskning, undersøkelser eller journalistikk som motbeviser konspirasjonsteorien, gjøres til et symptom på at de andre har blitt lurt av den offisielle versjonen. Siden det meste av det vi vet om historiske hendelser er basert på andre folks vitnesbyrd og etterforskninger, er dette noe konspiratorikeren kan bruke som et våpen. Alle blanke felter, som vil være der i ethvert sakstilfelle, blir iherdig fargelagt. Men ingen kan akseptere som premiss at hvis de ikke kan redegjøre for alt, er det noe feil ved oppfatningen deres av tingenes tilstand.

Det er så klart legitimt å dekke konspirasjonsteorier som fenomen. Men når konspiratorikerne ikke lever opp til de samme etterrettelighetskravene som øvrige deltagere i en debatt, bør ingen late som om de gjør det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook