ADJEKTIVENES TIDSALDER: «Som forventet; blond, sexy og med dyp utringning», ble skrevet om Mia Gundersen i en tid da beskrivelsene av kjendiskvinners kropper satt løst. Foto: Heiko Junge / Scanpix.
ADJEKTIVENES TIDSALDER: «Som forventet; blond, sexy og med dyp utringning», ble skrevet om Mia Gundersen i en tid da beskrivelsene av kjendiskvinners kropper satt løst. Foto: Heiko Junge / Scanpix.Vis mer

Kjendiser, kropp og nakenhet:

Mediene var besatt av kroppene til norske kjendiskvinner

Den som ser tyve år bakover i tid vil se en ganske annen beskrivelse av kvinner i mediene enn hvordan det er i dag

Kommentar

Det er en stund siden årtusenskiftet, men i mentalitet er det en mannsalder. Den som kunne tidsreise tilbake til tiden før «klikkhoreri» var et ord, ville muligens bli overrasket over å håndhilse på pubertetsgutten som etter alt å dømme hadde fritt spillerom i underholdningsspaltene, i VG og i herværende avis.

Norge på sent nittitall og tidlig nullnulltall var besatt av sine «kjendiskvinner», av kroppene, håret og ansiktet deres, hvem som tente og ikke tente på dem, om de på noe tidspunkt kunne – tenk om! – komme til å kle seg nakne. Playboy-redaktører og Slitz-redaktører fikk oppslag på å liste opp hvem de helst ville ha foran kameralinsene. Sommeren for tyve år siden trykket denne avisen en sak om «pripne» kjendiskvinner som Elin Tvedt og Siri Kalvig, som «nektet» å kle av seg, og som av den grunn fikk «så ørene flagrer» av Playboy-alumna Lillian Müller, som mente det ikke var så farlig med litt kropp.

Intervjuer og kommentarer rommet oftere enn ikke inngående beskrivelser. Mia Gundersen: «Som forventet; blond, sexy og med dyp utringning. Mia Gundersen skårer først og fremst på at hun ikke legger skjul på at hun liker dette». Dorthe Skappel: «... arrangerer lårene, lener armene bakover og brystene framover, i en utstudert, fullbrakt bue». I et annet intervju: «Dette er meg, sier Dorthe Skappel og strekker den smekre modellkroppen i en ørelappstol som blir fullstendig overrumplet, stakkar».

I 2000 kåret VG Norges mest sexy kvinner (og menn), og sparte ikke på adjektivene. Om vinner Elin Gjuvsland: «Juryen er fascinert av at det går an å være så lekker i en så seriøs setting som et forbrukerprogram». Om Marit Åslein: «Vedder på at hun har det smilet når hun elsker». Om Aggie frost: «Hun har et kinky drag av noe polarsk over seg … Mørk, nordnorsk, vill og naturlig mystisk».

Kosmetiske kirurger ble bedt om å kommentere ansiktene til norske kjendiskvinner. Robbie Williams ble stilt til veggs og måtte svare på hvem av dem han fant mest tiltrekkende. Potenspilleprodusenten Eli Lily fikk MMI til å lage en spørreundersøkelse om hvilke kjendiskvinner som norske menn ville si vekket potensen, og medieoppslag fulgte.

Var journalistene rusa? Det kan strengt tatt ikke utelukkes, men først og fremst var de rusa på et bestemt æra. Kringkastingsmonopol og partipresse hadde falt, det var fritt frem i jakten på annonsører og seere, og tv-kanaler og aviser grep i blodtåka etter den nærmeste klubba: Sex. Internetts fragmentering hadde ennå ikke slått inn for fullt, så man så seg desperat rundt etter kjendiser og innså at det ikke var mange nok av dem. De som var, ble brukt for alt det var verd, særlig de som var å se på det som nå heter lineær-tv en eller annen gang etter middag. Både enkeltpersoner og arbeidgiverne deres gjorde da også sitt for å få denne typen oppmerksomhet. Det var en fascinert forargelse som fulgte Tv2s avgjørelse om å bruke smellvakre noenogtyveårige kvinner som værmeldere i stedet for NRKs grå meteorologer.

Sex selger naturligvis fremdeles, og om femti år. Men tabloidtanken om at dersom en kvinnekropp er foran meg, kan jeg beskrive den på den måten jeg måtte finne for godt, har blitt dramatisk svakere. Så var ikke klikkhoreriet fullt så horete på andres vegne likevel.