BEGYNTE DET: «Som man roper i skogen får man som kjent svar, og svarene lot ikke vente lenge på seg; vold og drapstrusler mot romfolket ble resultatet.» Foto: John T. Pedersen
BEGYNTE DET: «Som man roper i skogen får man som kjent svar, og svarene lot ikke vente lenge på seg; vold og drapstrusler mot romfolket ble resultatet.» Foto: John T. PedersenVis mer

Medienes ansvar for romhatet

En kritisk presse bør utfordre fordommer — ikke kjæle for dem.

Søk på romfolket på Google Norge. Du får nesten 250.000 treff. Bla deg gjennom side for side, og du ser at det er medieoppslag som dominerer fullstendig. «Romfolket nekter å dra» er en gjenganger. Men romfolket dro faktisk fra leiren ved Sofienberg kirke da de ble bortvist. «Gatemagasinsalg gir rett på velferdspenger», er en oppfinnsom, men dermed ikke korrekt VG-vinkel. Det finnes ikke noen dekning for påstanden. Men den virker. «Bakmenn styrer romfolket», er en snedig vri på noe fungerende biskop Olav Dag Hauge skal ha uttalt. Assosiasjonen går til kriminelle mafianettverk, men det er ikke det biskopen har sagt. Han siktet snarere til ideelle organisasjoner som Folk er folk, som har hjulpet romfolket å organisere seg, og det er jo noe helt annet. Men budskapet virker, og underbygger påstander om at tiggerne inngår i kriminelle nettverk. Som avvises av forskere, men gjentas desto oftere av enkelte politikere. «Ekkelt at de ikke har toalett», er nok en gjenganger, også i fiffige utgaver der «bæsjer i buskene» går igjen. «Rasende romkvinne», er en av karakteristikkene fra de siste dagenes oppslag fra den nye teltleiren på en byggeplass på Årvoll.

Slike titler gir inntrykk av en gjeng med kravstore og aggressive stabeiser som vil utnytte vårt trygdesystem og tar seg til rette uten respekt for lov og orden. Tendensen i nyhetsdekningen er tydelig: Vi står overfor et alvorlig samfunnsproblem og en trussel mot oss alle. Da hjelper det lite med ett og annet oppslag om at «Romfolket oppfører seg bra», med Oslos politimester som kilde. Det blir som å slukke en gressbrann med en liten hagesprøyte. Ikke bare er tendensen tydelig, men mengden oppslag er også helt ute av proporsjoner. For dette er da vitterlig ikke en viktig nyhetssak som burde dominere mediene i dagevis, ja snart i ukevis? Som burde få piske opp en stemning som gjør sindige mennesker til mobb?

Jo Bech-Karlsen.
Jo Bech-Karlsen. Vis mer

Som man roper i skogen får man som kjent svar, og svarene lot ikke vente lenge på seg; vold og drapstrusler mot romfolket ble resultatet. Nettavisene flommet over av hatske og rasistiske ytringer, slik Aften Aften dokumenterte fra nettdebatter i Aftenposten, VG, Nettavisen og TV 2 (17. juli): «Spyl faenskapet på havet», «Dette er undermennesker», «Send pakket hjem», «Kom dere ut av kirken og landet våres. Rotter», «Spytt på dem», «SKYT dem alle». Dette er debattnivået i norske nyhetsmedier om dagen. Kan mediene toe sine hender og vise til informasjonsplikt og ytringsfrihet? Vi vil hevde at mediene ikke bare har et medansvar, men et hovedansvar for at stemningen er blitt så hatsk. Redaktørene har ikke gjort jobben sin, verken i nyhetsanalysen eller i redigeringen av debatten.  

Hva er det egentlig det handler om? Trivielt sett er det snakk om en liten gruppe fattige mennesker fra romfolket som kommer hit for å tjene noen slanter, de fleste ved å tigge. Det snakkes om 2000 i Oslo, men det tallet kan ikke dokumenteres. Forskere anslår mellom 600 og 1000. Representerer noen hundre fattige mennesker i hovedstaden et samfunnsproblem som foranlediger titusenvis av nyhetsoppslag? Er det fordi de er synlige på gater og i parker? Er det fordi de forstyrrer vår velferdsidyll og vårt begrep om renhet med sin påtrengende fysiske påminnelse om fattigdom? Eller stikker det dypere? Vi har nylig hatt andre teltleirer rundt kirker i Oslo. Palestinere ved kulturkirken Jakob og etiopere og iranere ved Domkirken vakte på langt nær den samme medieoppmerksomhet. Det oppsto heller ingen hat- og hetsbølge mot disse menneskene. Så ble de da heller ikke kalt rotter og undermennesker.  

Kristin Hobson.
Kristin Hobson. Vis mer

Det burde blåse mer på toppene og varselklokkene burde kime høyt og lenge når ord og uttrykk som «undermennesker» og «rotter» brukes. Det pågår en kollektiv glemselsprosess når ekskludering, trakassering og drittslenging får florere. Her har også politikerne et ansvar — i likhet med oss selv som enkeltindivider og grupper. Og politiet? Når stasjonssjef ved Grønland politistasjon, Kåre Stølen, betegner romfolket som «disse elementer» er vi langt på vei mot avhumanisering av en gruppe mennesker. Ta et historisk tilbakeblikk: Vi skal aldri glemme, ble det sagt etter Holocaust. Bør vi ikke da også gjenkjenne et uttrykk som «Untermensch» når det dukker opp i vår tid?

En ekskluderingsprosess av en gruppe kan foregå over lang tid, så eskalerer den til det smeller på et eller annet vis, og i verste fall blir ord til handling. Farlige handlinger. Vi har sett det altfor mange ganger før med ulike minoritetsgrupper, og nå foregår det rett foran øynene våre uten at vi gjenkjenner det. Dermed er vi med på å gjenta historien i form av ekskludering og trakassering av en gruppe mennesker.

Historikeren Raul Hilberg har skrevet om gjerningspersoner, ofre og tilskuere. I dette tilfellet kan vi si at den interne tilskueren, det vil si den som befinner seg i et samfunn og er vitne til et kollektivt overgrep, opptrer som et passivt vitne til hendelser uten å reagere aktivt. Det kan endre seg dersom overgrepet går for langt og man innser at bremsene må på. Fort, før det går alt for galt. Den passive tilskueren har alltid mulighet til å bli en viktig og handlende aktør for å bidra til å stanse overgrepene. Men da er vi mange som må reagere aktivt i denne situasjonen. Medier og politikere er blant de viktigste. Som enkeltpersoner og i grupper kan vi bidra til å forsøke å stanse flommen av hatske ytringer ute i det offentlige rom, men også gjennom våre sosiale nettverk.

Det viktigste nyhetskriteriet heter vesentlighet. Det er på dette punktet redaksjonene etter vår oppfatning svikter grunnleggende, både gjennom tendens og dimensjonering. De har lagt ensidig vekt på nyhetskriterier som sensasjon og konflikt, vel vitende om at dekningen gir grobunn for sterke følelser og hat.

Følg oss på Twitter

Redaktørene vil kanskje hevde at de har trykket kronikker og bakgrunnsartikler som setter romfolkets situasjon inn i en større sammenheng. Det er nok riktig — og vel og bra. Men det fritar ikke for vinklingene, kildebruken og tonen i debatten på nyhetssidene, på papir og nett. Det grumsete i folkedypet nøyer seg med titler og ingresser for å få bekreftet sine fordommer. En kritisk presse bør utfordre fordommer — ikke kjæle for dem.