SEIG MATERIE:  Kvinneandelen i mediene har økt litt siden dette bildet ble tatt på 1980-tallet, men ikke mye. Fortsatt domineres mediebildet av menn. Foto: Rolf Øhman / Aftenposten
SEIG MATERIE: Kvinneandelen i mediene har økt litt siden dette bildet ble tatt på 1980-tallet, men ikke mye. Fortsatt domineres mediebildet av menn. Foto: Rolf Øhman / AftenpostenVis mer

Medienes enfold

Har du dårlig tid? Ring en mann.

Kommentar

Du skulle tro det hjalp med Erna, Siv, Kristin og Gerd. Med Berit og Elisabeth, Anine, Benedicte og Merete. For ikke å snakke om Marit og Therese. Det er jo kvinner overalt. Til og med i Telenor finns de. Det er bare å ringe.

Men, neida, journalistene synes fortsatt det er best å snakke med menn, viser en undersøkelse av medienes kildebruk. Elisabeth Eide, professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus, har telt kilder i de største avisene og etermediene i over 30 år. Litt bedre har det blitt siden 1979 da kvinneandelen var ni prosent. I 2014 var den oppe i 28 prosent, men hele 71 prosent av kildene er menn, ifølge undersøkelsen som er gjengitt i antologien ”Etter beste kjønn”, som hun har redigert sammen med professorkollega Kristin Skare Orgeret.

Se der, det var ikke så vanskelig. Allerede etter et par avsnitt er jeg oppe i 100 prosent kvinnelige eksperter. Og det viser seg at kvinnelige journalister er litt flinkere til å bruke kvinner som kilder, men ikke mye. Ikke nok til å si at der ligger hunden begravet.

Den enkleste forklaringen er at journalisters kildebruk er elitepreget. Selv om kvinner har entret de fleste mannsbastioner siden den første tellingen, er det fortsatt tung mannsdominans helt i toppen.

En mer kompleks forklaring er basert på anekdotisk bevis. Kvinner er håpløse å få i tale, hevder journalistene. De sier oftere nei på grunn av private forpliktelser, ikke minst barneomsorg. Eller de kvier seg for å stille opp med mindre de får ta med alle nyanser og forbehold.

Skal du ha levert varene raskt, ring en mann. Gjerne han du har på speeddial og vet at funker.

Reproduksjon av kjønnsstereotyper er nå en ting, det er en seig materie vi alle sitter klistret i, men kanskje bør tradisjonelle medier være vel så bekymret for å ende som den siste bastion for hvite middelaldrende menn. Det har vi jo kommentarfelt til.

Kildebruken påvirker medienes fremstilling av hvordan verden skal forstås og politikk utformes. I nyere tid har det vært debatt om mediene er venstrevridde, men kvinners inntreden i politikken viste at det er andre erfaringer som veier tyngre og går på tvers av partipolitikk. Det kan hende middelaldrende mann fra venstresida og middelaldrende mann fra høyresida er enige om ett og annet. Det er snarere regelen enn unntaket.

Tellingen av kvinner og menn er en enkel illustrasjon av en grov ubalanse. I neste omgang kan vi telle representasjonen av minoriteter, barn, ungdom og eldre. Det handler ikke om spaltemillimeterrettferdighet, men om at mange stemmer ikke blir hørt, stemmer med nyanser og forbehold der noen utvalgte har svarene.

Huff, der høres jeg ut som kvinnen journalister ikke orker å ringe. Jeg får slutte med det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook