Medieofre imellom

I august sto Marit Christensen fram med sitt journalistiske skup: Hun hadde intervjuet og samarbeidet med Wenche Behring Breivik om ei bok.

ET SPØRSMÅL OM TILLIT:  Forfatter Marit Christensen slapp som den eneste inn hos Wenche Behring Breivik før hun døde. Men hennes versjon av forholdet skiller seg dramatisk fra Behring Breiviks etterlatte forklaring. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
ET SPØRSMÅL OM TILLIT: Forfatter Marit Christensen slapp som den eneste inn hos Wenche Behring Breivik før hun døde. Men hennes versjon av forholdet skiller seg dramatisk fra Behring Breiviks etterlatte forklaring. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer
Kommentar

Slik Marit Christensen den gang beskrev boka var den blitt til i et godt samarbeid med Anders Behring Breiviks mor. Spurt av VG om det var noe i boka Marit Christensen ikke ville skulle bli kjent svarte Christensen: - Egentlig ikke. Hun var veldig åpen. Det hun rakk å lese likte hun. Selv beskrev Marit Christensen sin rolle som en blanding av terapeut, støtte, fortrolig og journalist.

De uttalelsene står i et svært underlig lys etter at VG i helga kunne fortelle at Breiviks mor prøvde det hun kunne å stoppe Marit Christensens bok. Hun spilte inn lydbånd på dødsleiet, hun hyret inn advokater, hun skrev brev til forlaget og sa opp sin del av intensjonsavtalen. Hun leverte tilbake sin andel av forskuddet til forlaget.
- Man har fiender på alle kanter. Som vil gå kjøkkenveien og hjelpe til, sier den døende Wenche Behring Breivik i sitt forsøk på å stoppe boka. Hun forteller på båndet at hun fant ut at det «..var rett og slett, hva kaller man det? Svindel.»

Grunnen til at Wenche Behring Breivik ønsket å treffe Marit Christensen var at Christensen i mange år har vært opptatt av medieofre, forklarte Christensen i sitt første intervju. Medieofre, det er slike som er blitt misbrukt, manipulert av media, slike som er hengt ut eller står i fare for å bli hengt ut. Altså omtrent slik Wenche Behring Breivik mente seg behandlet av Marit Christensen i de siste månedene av sitt liv.

Det er flere ting som skurrer: Marit Christensen hevder at hun traff Wenche Behring Breivik siste gang fjorten dager før hun døde. Christensen forklarte at Behring Breivik da gikk inn og ut av bevissthet, men at de fikk sagt noen pene ting til hverandre. Ifølge Behring Breiviks advokat Hans Marius Graasvold leste Breiviks mor inn lydbåndet fjorten dager før sin død. Ifølge advokaten var hun klar i perioden, hun gikk ikke inn og ut av bevissthet, og hun hadde forklart sykehuset at hun ikke ønsket Marit Christensen på sykehusets pårørendeliste.

Intervjuer og dokumentasjon fra Behring Breiviks mor er viktig informasjon. For offentligheten er det prinsipielt et gode at slikt kommer fram. Men så er det spørsmålet om hvordan informasjonen har kommet til, og om troverdigheten i prosjektet. Avtaleretten gjelder også bokprosjekter. Like problematisk er det at Marit Christensen i sitt første intervju om prosjektet gir en idyllisk versjon av bokas tilblivelse. Christensens versjon stemmer ikke overens med avdødes advokaters versjon, den underslår fullstendig konflikten. Det er ikke slik en biograf skaffer seg troverdighet.

Christensen må levere bedre dokumentasjon for sin versjon dersom hennes prosjekt skal få nødvendig troverdighet. For slik beskrev Christensen først prosessen til VGs journalist Ronny Berg: - Hos meg opplevde hun å få tid og plass til sin egen versjon av det som hadde skjedd. Hun ga meg tillit, og jeg viste henne tilliten verdig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.