KOMMENTARER

Debatt om medienes meninger og lederartikler:

Medier uten kompass

Medier uten verdier eller politisk forankring er skip i natta uten kompass. Taushet har aldri vært noen god kilde til tillit, skriver John O. Egeland.

LEDERARTIKKELEN: Skremmer den bort leserne? Debatten er i gang. Illustrasjon: Finn Graff
LEDERARTIKKELEN: Skremmer den bort leserne? Debatten er i gang. Illustrasjon: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Utviklingen i norske medier går raskt. Det må den om de tradisjonelle mediene skal beholde sin posisjon som hovedleverandør av nyheter, meninger og underholdning. Nå er avisenes meninger og lederartikler kommet i søkelyset. Betyr de noe som helst? Står de i veien for et tillitsforhold til leserne? Det er ikke noe lite eller perifert spørsmål. Tvert imot berører det hele det historiske og politiske grunnlaget for medienes posisjon og oppgaver. Er tida kommet for at mediene skal skru av sin egen stemme og heller være et torg eller et mikrofonstativ for andre?

Spørsmålet er kommet opp etter at konstituert sjefredaktør Sun Heidi Sæbø i Morgenbladet meldte at avisa nedlegger lederartikkelen. Hun mener lederartikkelen som sjanger har utspilt sin rolle. Dessuten er det uriktig at redaksjonen skal tale med en stemme. Ifølge Sæbø er ikke utfordringen å uttrykke en klar og tydelig mening, men å markere en holdning «som er stor nok til å romme uenighet, tvil og ofte motstridende meninger i det fellesskapet som Morgenbladet er».

Slik Morgenbladets sjefredaktør beskriver oppgaven er det ikke vanskelig å skjønne at den blir vanskelig å løse. Hvis en lederartikkel skal være uttrykk for redaksjonskollektivets (eller lesernes) løpende holdninger, er oppgaven uløselig. Men det har aldri vært normen, verken i norsk eller utenlandsk presse. Mediets grunnverdier og politiske hovedretning er som regel formulert i foretakets formålsparagraf og historie, og forvaltes i det daglige av ansvarlig redaktør og medarbeidere som er delegert ansvaret for meningsjournalistikken.

En slik kontinuitet i verdier er ikke konserverende hvis grunnlaget hele tida utvikles og moderniseres. Derfor har Dagbladets grunnholdninger vært nokså stabile gjennom 150 år. Derimot har dagens Morgenbladet brutt tydelig med avisas historiske tradisjon som hissig og markant meningsbærer. Avisa er i dag mer et akademisk seminar med mange deltakere. I et slikt perspektiv blir det mer naturlig for Morgenbladet å droppe lederartikkelen.

En annen deltaker i denne debatten er Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ). Hans hovedpoeng er at sterke meninger på lederplass svekker tillitsforholdet til leserne: «Lesere som trenger å bli opplyst, vil ikke bli det av aviser som de er rykende uenige med. Hva skal redaktørene da skrive i lederen?».

Denne nedlatende holdningen til lesernes vett og refleksjonsevne er nokså trist. Aas Olsen tar også feil. Alle lesere søker ikke bekreftelse på sine egne verdier og meninger. Mange er også opptatt av å høre alternative synspunkter og informasjon som er ny, ekte og viktig. Det handler ikke bare om et aktivt demokratisk sinnelag, men også om en sosial nødvendighet. Samfunnet beveger seg nå så raskt, og informasjonsmengden er så overveldende, at de fleste har behov for troverdige og mangfoldige medier.

Å tro at en tilbaketrukken «objektivitet» kan løse denne oppgaven er et meget farlig feilspor. Det finnes fakta og det finnes sannferdig informasjon, men sannhet blottet for mening er en illusjon. Journalistikk er bare fragmenter av virkeligheten og handler alltid om vurderinger og valg av informasjon. Da er det en fordel om mediene er ulike og har spredning i verdier og politisk forankring. Det avgjørende er at mediets grunnholdning og arbeidsmetoder er tydelig kommunisert til brukerne, slik at de på egen hånd kan foreta vurderinger av den informasjon og de meninger de blir presentert for.

Å gjøre Klassekampen mer tannløs, slik Trygve Aas Olsen foreslår, kommer ikke til å øke tilliten. Bare kjedsomheten. Ideen om å ta vekk det som ennå skiller mediene, er i det hele tatt dårlig tenkt. Om det er noe samfunnet trenger er det medier som er mer ulike, modigere og tydeligere. Ikke mer likhet under en ny fellesleder, redaktør Algoritme.

Som alltid er det viktige politiske grunner til å opprettholde medienes meningsjournalistikk. Vi befinner oss i ei tid med store motsetninger og omveltninger, politisk, teknologisk, klimatisk og økonomisk. Da kan ikke mediene abdisere og overlate scenen til politikerne og særinteressene. Det er mer, ikke mindre, behov for medier med tydelige verdier og sterke meninger.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer