Illustrasjonsfoto: Scan-foto / NTB Scanpix.
Illustrasjonsfoto: Scan-foto / NTB Scanpix.Vis mer

Debatt: Forskning og korrupsjon

Medikamentforskning bør ikke være i hendene på industrien

Ved mange medikamentforsøk har den farmakologiske industrien full kontroll og vil ofte ikke publisere negative resultater.

Meninger

NRKs opplysningsprogram fortsetter å vise oss hvordan humbugen florerer. Slanke-industrien er blant dem som fikk sitt pass påskrevet.

Men dessverre finner man også humbug og korrupsjon innen forskningen. Fra USA kommer det i disse dager en rapport om hvordan sukkerindustrien på 1960-tallet betalte forskere ikke uvesentlige beløp for å dempe den antatte sammenhengen mellom sukker og hjerteinfarkt og la fett bli syndebukken.

Rapporten antyder at fem tiår med forskning på ernæring og hjertekarsykdommer i USA i ikke liten grad kan ha blitt påvirket av sukkerindustrien. Tre Harvard-forskere ble i 1967 betalt om lag 50 000 dollar (dagens verdi) for å publisere en oversiktsartikkel om sukker, fett og hjertesykdom der sammenhengen mellom sukkerinntak og hjertesykdom ble bagatellisert, mens mettet fett ble framhevet som skadelig.

Hvordan kunne dette skje? For det første ble studiene som ble gjennomgått av forskerne håndplukket av sukkerindustriens forskningsfond, og for det andre ble oversiktsartikkelen publisert i det høyt ansette tidsskriftet New England Journal of Medicine. Konklusjonen i en oversiktsartikkel fra et slikt tidsskrift vil forskere merke seg.

En av forskerne som ble betalt av sukkerindustrien, ble for øvrig sjef for ernæringsavdelingen i Landbruksdepartementet der han i 1977 var med på å lage retningslinjer for godt kosthold. Man la vekt på at mettet fett kunne føre til hjerteinfarkt, mens sukker stort sett bare ble holdt ansvarlig for hull i tennene.

Nyere rapporter viser for øvrig at matindustrien fortsatt påvirker deler av ernæringsforskningen. En artikkel i New York Times i fjor dokumenterte at Coca-Cola, verdens største produsent av sukkerholdige drikkevarer, hadde gitt millioner av dollar til forskere som neddempet sammenhengen mellom sukkerdrikker og overvekt.

I dag er mettet fett sentralt i myndighetenes opplysning om fett og hjerteinfarkt. Men det må føyes til at Den amerikanske hjerteforeningen og Verdens helseorganisasjon nå har begynt å advare også mot sukker for å unngå kardiovaskulære sykdommer.

Situasjonen har endret seg til det bedre siden 1960-tallet, vil mange si. Det er riktig, men fortsatt spiller forretningsinteresser og reklame en stor rolle i medisinen. Ved mange medikamentforsøk har den farmakologiske industrien full kontroll og vil ofte ikke publisere negative resultater.

Da de nye antidepressive medikamentene ble introdusert på slutten av 1980-tallet, ble de hausset opp av en voldsom reklame. De nye medikamentene, kalt lykkepiller, skulle virke langt bedre enn de gamle antidepressivaene fra 1950-tallet og ha mindre bivirkninger. Nyere forskning viser imidlertid at effekten av de nye medisinene ikke er særlig bedre enn ved de gamle, og man ser også bivirkninger ved de nye medikamentene.

Noe av den samme utviklingen har man sett ved antipsykotiske medikamenter der de første kom på markedet på midten av 1950-tallet. Førti år senere kom nye såkalte annen generasjons antipsykotiske midler som skulle være bedre enn de gamle fra 50-tallet, med blant annet langt færre bivirkninger. De fleste psykiatere og psykiatriske sykehus gikk over til disse nye, svært kostbare midlene.

I dag viser forskningen av disse nye medikamentene er ikke noe særlig bedre enn de gamle. Den vesentlige forskjellen er at de nye har andre, men ikke ubetydelige, bivirkninger.

Det som er klart er at medikamentforskning bør støttes av offentlige midler og ikke være i hendene på industrien.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook