Medisin mot psykoser

PSYKIATRI: Professor i farmakologi Ivar Aurnes skriver i Dagbladet 10.8.07 om medikamentell behandling av psykoser. Aurnes feilinformerer når han kategorisk hevder at antipsykotika gir hjerneskade, det som er korrekt er at slike medisiner kan gi alvorlige bivirkninger som i noen tilfeller sannsynligvis representerer en form for hjerneskade, men svært mange opplever god effekt og har lite bivirkninger.

Mellom 70–80 prosent av de som lider av alvorlige psykoser har effekt av slik medisin. Det at medikamentene kan gi alvorlige bivirkninger i form av vektøkning, ufrivillige bevegelser, trøtthet og i noen tilfeller alvorlige endringer i hjertefunksjon eller blodbilde, er et argument for at alle skal følges opp av lege eller psykiater.

Denne situasjonen likner på det vi ser ved kroppslige sykdommer av alvorlig karakter, f.eks vil mange med alvorlig leddgikt i dag bruke metothrexat, et preparat som egentlig er kreftmedisin. Bivirkningene er potensielt alvorlige. Pasientene får informasjon om dette og følges tett opp av lege. Mange pasienter med invalidiserende leddgikt har fått et bedre liv ved slik behandling.

Et særlig aspekt ved alvorlige psykoser er at pasienten selv ofte ikke er klar over at de er syke, de mener stemmene de hører er virkelige eller at det andre ser som åpenbare vrangforestillinger, er faktiske forhold. Problemet blir at medikamentell behandling som i en del tilfeller åpenbart er effektiv, likevel ikke er ønsket av pasienten. Psykiatere må forholde seg til slike problemstillinger og det etiske kravet må være at alvorlig psykisk sykdom ikke skal forhindre utprøving av effektiv behandling.

Alvorlige psykoser representerer ofte betydelige vansker både sosialt, økonomisk og intellektuelt. God behandling består av mer enn medisiner; samtaler og familiearbeid er viktig. Likevel viser forskningen at den mest effektive behandlingen er medikamenter og det må vi sørge for at pasienter med psykoser får anledning til å prøve også i tiden som kommer.