Medisinske indikasjoner

Igjen brukes medisinske indikasjoner som argument for å hindre menneskers tilgang til helsetjenester de bør ha et naturlig krav på.

IGJEN ER DET

uklarheter når det gjelder spørsmålet om gravides adgang til ultralydundersøkelser. I forbindelse med forslaget til revidert nasjonalbudsjett sies det at retten til ultralyd skal innskrenkes. Det hevdes at utover den ene ultralydundersøkelsen i 17-18. svangerskapsuke, er det «ikke god klinisk praksis» å foreta slike undersøkelser. Det betyr at det ikke skal foretas ultralydundersøkelse tidligere i svangerskapet, f. eks. omkring 11-13. uke.

Sosial- og helsedirektoratet har kommet med utkast til veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet. Det fremgår at det åpenbart ikke er noe problem med rutineundersøkelse av den gravide i 17-19. uke, slik dette har vært praktisert og skal praktiseres i fremtiden. Rutinemessig bruk av ultralyd utover denne undersøkelsen anbefales foreløpig ikke. Hva så med undersøkelsestilbud tidligere i svangerskapet? Direktoratet konstaterer at ultralydundersøkelser før 17-19. uke, foretatt på medisinsk indikasjon, er utbredt. Tall fra Sør-Trøndelag tyder på hver tredje gravide som fikk utført undersøkelsen ved 17-19.uke også hadde fått utført undersøkelsen tidligere. Tall fra Oslo tyder på at andelen er større enn i Sør Trøndelag, kanskje rundt halvparten.

Det er en rekke tilstander som danner grunnlag for såkalt medisinsk indikasjon for ultralydundersøkelse tidligere i svangerskapet enn 17-19. uke. Nakkeoppklaring som oppstår mellom uke 11 og 14, for deretter å forsvinne, markerer flere alvorlige tilstander hos fosteret, bl.a. Downs syndrom, dødelige kromosom- og skjelettlidelser. Nakkeoppklaring er en viktig markør for disse tilstandene og kan påvises ved ultralyd.

SPØRSMÅLET ER

om påvisning av slike tilstander tidligst mulig i svangerskapet er «dårlig klinisk praksis». Er det eventuelt bedre klinisk praksis å vente til 17-19. svangerskapsuke for, om mulig, å få disse tilstandene konstatert ved ultralyd eller andre metoder? Den viktigste grunn til å vente med å stille diagnosen først i 17-19. uke er å håpe at færrest mulige vil velge abort som løsning på dilemmaet. Det er det som ligger bak departementets ønske om å vanskeliggjøre tilgangen på tidlig ultralydundersøkelse. Medisinske grunner er det i hvert fall ikke. Det departementet her gjør er på en freidig måte å skjerme seg bak medisinske argumenter fordi de fremstår som mer rasjonelle og vitenskapelige, og derfor mer i samsvar med tidens trender, enn vanlige moralteologiske begrunnelser.

Så denne evindelige såkalte medisinske indikasjonen for tidlig ultralydundersøkelse av den gravide når hun føler uro for at det kan være noe i veien med fosteret. Som om ikke alle gravide føler uro og har bekymringer under svangerskapet. Det er dette som betegnes som en lurvete medikalisering og psykiatrisering av saken.

MAN MÅ GÅ

rundt og føle uro eller angst, først da foreligger en medisinsk indikasjon for ultralydundersøkelse. Det er en tro kopi av situasjonen med den gamle indikasjonsloven for abort. Hadde man tilstrekkelig angst, uro eller sosiale problemer kunne man få innvilget abort.

Vi vet at denne medikaliseringen spilte fallitt, faglig, sosialt og moralsk, rent bortsett fra at det innebar en tilgrising av faget psykiatri. Derfor skar man gjennom ved å overlate den endelige beslutningen til spørsmålet om svangerskapsavbrudd til kvinnen. Den medisinske indikasjonsbegrunnelsen måtte abdisere.

Fortsatt opplever vi likevel at medisinske indikasjoner brukes som argument for å hindre menneskers tilgang til helsetjenester de burde ha et naturlig krav på. De danske helsemyndigheter har eksempelvis skåret gjennom i denne debatten og sagt at gravide har rett til ultralydundersøkelse også tidlig i svangerskapet.

Det betyr at kvinnene får informasjon om tilbudet, hvoretter de kan velge om de vil ta det imot eller la være. Innebærer det at Danmark er et mer kynisk, mindre solidarisk og moralsk mer defekt samfunn enn Norge ? Eller er danskene kanskje ærligere ved ikke å skjerme seg bak resonnementene om medisinske indikasjoner?

HOS OSS

skal de gravide fortsatt gjennom det samme som de abortsøkende i sin tid måtte, gi uttrykk for uro og fortvilelse, og appellere til legenes empatiske evne, for å få ultralydundersøkelse i 11-13. uke.

En takk for at mine døtre og svigerdøtre har sluppet denne degraderende omsorgen fra helsevesenets side.

At de fikk sine ultralydundersøkelser gjennom en meningsfylt dialog med sine leger, og hvor legene tilla deres vurderinger avgjørende vekt. Det var ikke nei til tidlig ultralydundersøkelse ut fra tvilsomme begrunnelser om medisinske indikasjoner.