Megamasete

De gigafiffige superheltene i «Megahjerne» er hyperhurtige og ultrasmarte, men mangler noe sjarm.

FILM: Megahjerne er en alien som åtte dager gammel sendes til jorda og vokser opp i et fengsel. En annen alienbaby, Metro Man, vokser opp hos en rik familie og blir raskt en Supermann-liknende stjerne i Metro City. Megehjerne, som er født med blå hud og kuppelhode, må finne på noe annet for å tilfredsstille sitt oppblåste ego: Ondskap.  

I starten er Megahjernes hovedgeskjeft å utrydde Metro Man. Sammen med Minion, en snakkende fisk med underbitt og kroppen til en slags metallgorilla, pønsker ut avanserte operasjoner for å knekke den kjepphøye superhelten.  

Supersmart  
DreamWorks har gjennom sine animerte storfilmer gjort populærkulturell smarthet til et varemerke. Dette gjelder ikke minst Shrek og kompisene, men i denne sammenheng er det nærliggende å nevne de to Madagaskar-filmene som Tom McGrath har regissert, i og med at han også har regien på «Megahjerne».  

Smartheten har sin funksjon når det gjelder å lokke til seg et mer eller mindre voksent publikum, men det kan bli slitsomt i lengden og «Megahjerne»s styrke ligger nok mer i den fysiske humoren. Superhelter er som kjent rastløse typer og det blir flere svimlende flygeturer på både Megahjerne, Metro Man og en viss Hal Stewart, som forvandles fra småfeit taper til superskurk når Megahjerne dreper Metro Man og begynner å kjede seg, noe som skjer ganske tidlig i historien.  

Dårlig oversettelse
Komplisert? Den noe heseblesende historien er mer kronglete enn den trenger å være. Skurker og helter skifter stadig kropp for å finte ut hverandre og vinne dama som alle er keen på, tv-reporteren Roxanne Ritchi.  

Et iørefallende trekk ved den norske versjonen, er den altfor bokstavelige oversettelsen. «Alle snakker norsk», står det på plakaten, men norsken er ikke av beste kvalitet. Bruker man muligens et oversetterprogram?