Nyutgivelse på norsk: «Mein Kampf»

«Mein Kampf» ser ut som en praktbok. Det er problematisk

Denne nyutgivelsen er det tvilsomt om vi trenger.

PROBLEMATISK: Dagbladets bokanmelder og sakprosaforfatter Erle Marie Sørheim stiller seg kritisk til gjenutvigvelsen av Aldof Hilers «Min kamp» på norsk. Bak utgivlesen står forlegger og pressemann Arve Juritzen. Foto: NTB Scanpix.
PROBLEMATISK: Dagbladets bokanmelder og sakprosaforfatter Erle Marie Sørheim stiller seg kritisk til gjenutvigvelsen av Aldof Hilers «Min kamp» på norsk. Bak utgivlesen står forlegger og pressemann Arve Juritzen. Foto: NTB Scanpix.Vis mer
Kommentar

I 2015 var det 70 år siden Adolf Hitler døde, og dermed løp også opphavsrettighetene til hans politiske manifest, «Mein Kampf», ut. Rettighetene har den tyske delstaten Bayern sittet på, og de stoppet et hvert opptrykk av den i Tyskland. Boka har likevel vært tilgjengelig på biblioteker og antikvariater, og svært mange tyske familier har en gang hatt et eksemplar i bokhylla – for alle nygifte i Tyskland mellom 1933 og -45 fikk boka i bryllupsgave. «Mein Kampf» ble en slags Bibel i nazitidens Tyskland, opplaget var på millioner og den gjorde Hitler rik.

For å komme eventuelle nye utgaver i forkjøpet utga Institut für Zeitgeschichte i München en kommentert utgave i 2016. Det er en nesten 2000 sider lang murstein med 3500 vitenskapelige kommentarer der en rekke eksperter plukker teksten fra hverandre. Den har solgt godt, opplaget er på over 85 000. Nå vil det nystartede forlaget Literarum gjøre noe av det samme i Norge. De har fått oversetter Dag Biseth til å oversette «Min kamp» på nytt og førsteemanuensis ved Oslo Met, Anders G. Kjøstvedt, til å skrive forord og kommentarer til teksten. Boka er på 833 sider og blir lansert i disse dager.

2019: Bokomslaget til «Min kamp» som utkommer på Literarum forlag.
2019: Bokomslaget til «Min kamp» som utkommer på Literarum forlag. Vis mer

Bak det nye forlaget står den drevne pressemannen Arve Juritzen. Hans forlag, Juritzen, hadde lenge jobbet med denne utgivelsen, men da selskapet ble solgt til Petter Stordalen tidligere i år valgte Juritzen å starte et nytt forlag for å få utgitt «Min kamp». Han mener det er viktig at vi setter oss inn i Hitlers hatske tankegods, og at boka må være tilgjengelig på norsk, særlig til bruk i skoleverket. Nå har ikke boka vært særlig vanskelig å få tak i i Norge, den er tilgjengelig på bibliotek og i nettbutikker for alle som er interessert.

En kritisk tekst, slik den Kjøstvedt har skrevet, kan sikkert være en berikelse for norsk offentlighet, men den kunne også ha utkommet i et tidsskrift. At norsk offentlighet trenger en nyoversettelse av hele boka virker mindre åpenbart.

Men det som virkelig får meg til å stusse over denne norske utgaven er omslagsdesignet. Forlaget har valgt å legge seg svært tett opptil det originale norske omslaget fra 1941. Den gang var Norge, som kjent, okkupert av Tyskland og boka var en ren propagandautgivelse. Omslaget er stilrent og klassisk med Det tredje rikets riksvåpen, med ørn og hakekors, preget i gull og sentralt plassert på midten. Hadde ikke innholdet vært så bekmørkt kunne den ha lyst opp som en praktbok. Jeg kan ikke forstå hvorfor forlaget har ønsket å videreføre 1941-utgavens design. Hvorfor trekke linjer tilbake til denne helt ukritiske boka? Det fremstår som pussig og ulogisk.

Det skal sitte svært langt inne og forby en tekst, og vi kan helt sikkert lære noe av å se kritisk på tankegodset i Min kamp. Men den nye norske utgaven virker mer motivert av sensasjonslyst og muligheten til å selge en masse skolesett med «Min kamp», enn av å ville opplyse norsk offentlighet om nazismens grufulle grunnlag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.