Meksikansk doku-fiksjon om et liv i pakt med naturen

En poetisk skildring om far, sønn og havet.

||| FILM: «Alamar» er en regissert dokumentar. La meg forklare. Meksikanske Pedro Gonzales-Rubio (f. 1976) møtte Jorge Machado, en meksikaner av maya-slekt og sønnen Natan (5) og bestemte seg for å lage film om dem. Jorge har vært skilt fra Natans mor et par år. Hun er italiensk og vil flytte hjem til Roma med sønnen. Jorge tar Natan med på en reise til Banco Chinchorro, verdens nest største korallrev, som ligger i Mexico-gulfen. Her bor faren til Jorge og lever av fiske.  

Gonzales-Rubio dokumenterer dagliglivet til de tre mennene ved å gi dem «oppgaver». Han kunne si «i morgen skal dere reparere vinduet» eller «i morgen skal dere fiske». Med andre ord, de lever sitt daglige liv, som så «dokumenteres». Regissøren kunne også be dem fortsette med et gjøremål til han hadde de opptakene han ønsket.  

Lavbudsjett 

Dette er en metode som strengt tatt benyttes av mange dokumentarister og tv-reportere, men Gonzales-Rubio er så rettskaffen at han kaller det fiksjon. Men inntrykket er hundre prosent dokumentarisk.  

«Alamar» (A la Mar, til havet), er en ode til havet og det enkle liv. Filmen er en drøy time lang og crewet har bestått av regissøren og en lydmann, bortsett fra i undervannsscenene. Rytmen er naturlig, ikke så dvelende som fordommene mot denne typen poetiske skildringer skulle tilsi. Deler av filmen minner om Terrence Malicks naturlyrikk, men iblant er klippingen ganske så kjapp, liksom fiskene våre venner haler i land — barrakuda og andre subtropiske skjønnheter.  

Gutta boys
Dette er en film fri for kvinnelig innblanding, bortsett fra moren, som er med i starten. Resten av handlingen handler om sønn, far og bestefar, pluss noen andre fiskere som dukker opp. Dialogen består av småprat, pluss et par henslengte sentenser fra bestefar om havet og livet og kjærligheten.  

Resten er en intim skildring av forholdet mellom far og sønn og noen kostelige øyeblikk som involverer krokodiller og en hegre ved navn Blanquita, som blir en husvenn.