Mektig og dystert

Soundgarden var Seattle-bandet som definerte den tyngre delen av grønsjen, og som seinere, med «Superunknown», påviste et stålbitersk liv også etter den musikalske døgnflueeffekten.

«Down On The Upside» fører dem videre inn på nye motorveier langs en generasjon som har tapt kampen mot overmakten - fedrenes synder: «I got my father's sense/And my big brother's pants/And I look like a man/And I feel like an ant».

På veien har de dempet sagbladtyngden som presset sevja fra tidlige plater som «Ultramega OK» og «Badmotorfinger». Lydbildet er melodisk nyansert ned i en ironisk holdning til omverdenen, der bare enkelte av låtene eksploderer i den tidligere kjennetegnende nitroblandingen. Og når de lar den galgenhumoristiske garden falle, poengterer de verdien av å fortsette til tross for at verden likner en kreftbyll.

Vokalist/låtskriver Chris Cornells siste verbale utsagn, «There must be something else/there must be something good/far away», viser at årets Soundgarden-plate ikke er noe oppløftende møte, men et desto viktigere bidrag den dagen 90-tallet skal oppsummeres. Etter Soundgardens egen filosofi blir det lenge til.