Mektig og varm

Den som tror at rocken tilhører ungdommen, tar skammelig feil. Den tilhører Patti Smith og hennes generasjon.

KONSERT: Punkens gudmor og rockens yppersteprestinne tar revansje. I natt viste det levende ikonet at hun ikke har falmet etter snart 30 år som en av rockens viktigste fanebærere. Hun er også en av de største poetene innenfor rocken - og blant de mektigste og mørkeste. Dessuten flagger hun fortsatt hippiegenerasjonens grunnleggende idé med fred og antiautoritære prinsipper med sterke politiske anslag.

Sjenerøs

Det som for meg skulle bli den sterkeste konserten så langt i år, begynte med tre låter fra hennes ferske album «Trampin'». Deretter kom litt eldre stoff, med blant annet en sinnssykt rå versjon av «25th Floor» fra albumet «Easter».

Det stappfulle konsertlokalet eksploderte da Patti Smith fulgte opp med «Dancing Barefoot», som ga meg gåsehud.

Smiths musikalske univers er mørkt, ofte håpløst og full av desperasjon. Hun og bandet førløser dette helt perfekt på scenen, dynamisk, stramt og presist. Men likevel framstår hun ikke som noen begravelsesagent. Hun smiler, stråler, er varm og sjenerøs mot et publikum som virkelig er dedikert og hyller henne og musikken.

Freser fremdeles

Patti Smith fråder kontrollert, freser balansert og spytter langt fremdeles. Den to timer lange konserten har aldri dødpunkter, selv om temperaturen stiger og synker.

«Because The Night» ble en allsang-høydare, til tross for en noe støl versjon. Bortsett fra dette, var det ingen ting å utsette på Patti Smith eller bandet, som blant annet besto av Lenny Kaye og Jay Dee Daugherty, to av hennes medmusikere fra 25-30 år tilbake.

En stor kveld som ble avsluttet med «Rock'n'Roll Star» og en glødende versjon av «Gloria».

Patti Smith fortsetter å være utfordrende og ukonvensjonell.

ROCKIKON: Det er om lag 28 år siden Patti Smith gjestet Oslo. I går kveld ga hun en meget sterk og gripende konsert tuftet på nye og gamle låter.