Mektig trilogi

Med «Sangen om løpende hester» har Britt Karin Larsen avsluttet sin mektige trilogi om romanifolket i Norge.

I et intervju i Dagbladet 15. november gjør Britt Karin Larsen rede for arbeidet med stoffet og den personlige bakgrunnen for at hun har gitt seg i kast med trilogien.

Opprinnelig hadde hun tenkt at det bare skulle bli én roman, men mangfoldet tvang fram flere. Og sant nok, trilogien er et mangslungent verk som gir et nært og sterkt bilde av de reisendes liv, preget av engasjement og vrede over de overgrepene som storsamfunnet har utsatt dem for.

Det siste blir enda mer framtredende i dette bindet, som fører framstillingen fram til vår tid.

Hjerteskjærende

Bøndenes frykt og forakt for de reisende ga seg stygge utslag, men fart i den rasistiske undertrykkingen ble det for alvor da stat og misjon slo seg sammen i et utrolig hjerteløst forsøk på å utradere de reisendes kultur, levemåte og etniske selvbevissthet for å assimilere dem i samfunnet.

Larsens skildringer av blant annet tvangsinnleggelser av friske mennesker, lobotomering, kidnapping av barn og trakassering av tatere i skolen, er hjerteskjærende lesning. Det samme er alle de konflikter og problemer innad i familier og i andre sammenhenger, som det høyst forståelige behovet for å skjule sin opprinnelse har ført med seg.

Gjentakelser

Litterært sett er det en del å sette fingeren på. Når verket har svulmet så kraftig opp, skyldes det ikke bare stoffets mangfold, men også de unødig mange gjentakelsene på alle nivåer i fortellingen. Grepet med å springe fra sted til sted, fra person(gruppe) til person(gruppe), fungerer heller ikke så godt. Forfatteren har dessuten en usalig hang til å innlede hver sekvens med noen allmenne livsbetraktninger som for det meste er temmelig banale saker.

Verket hadde således tjent på en nedkorting, og ikke minst på at forfatteren hadde latt stoffet tale for seg selv.

Dette skygger ikke for det faktum at Larsen har skapt et monumentalt verk, en litterær bautastein over romanifolket, som både hun og det folket hun skriver om, har all mulig ære av.