Mektige understrømmer

En overmåte solid debutroman, i et konsist og fortettet språk.

«Understrømmer» er en glitrende godt fortalt familiesaga. I et konsist og fortettet språk fortelles historien om James Piper, som rømmer av sted med den purunge Materia, og om skjebnene til deres barn og barnebarn.

Med enkle grep veksler Ann-Marie MacDonald mellom dem, lar dem selv få komme til orde, med alle sine gleder og sorger, drømmer, skuffelser og hemmeligheter. Det er såre enkelt framstilt, med en sans for verdien av fortellende detaljer og presise karakteriseringer, som skaper sterke bilder og gir leseren inngående skildringer av karakterene. Sosiale aspekter, religion og politikk, raseproblematikk, samt verdenshistoriens store hendelser, bakes alt elegant inn i fortellingen, til tross for at hele handlingen foregår i gruvelandskaper på Nova Scotia og i New York. Og alt har en funksjon. Her er ingenting som ikke er med på å gjøre karakterene dypere og mer anskuelige, eller som ikke gir romanen ytterligere substans og framdrift.

Dette er ikke noen idealisert familieskildring. Her er mye grusomhet og ondt, selv om kjærlighet og omsorg forsøkes oppnådd av alle, på en eller annen måte. Familien utgjør en samling av samfunnets outsidere, enten de har gjort seg til det selv, eller de blir det av den de er og det de gjør. De har alle sitt å svare for.

Ved å la hendelser og ting i handlingen få stå uavklarte, for så å bringe dem til oppklaring seinere, skaper MacDonald en fortettet, intens og medrivende spenning. Hun vever sammen mennesker og skjebner, som utspilles over en periode som dekker første del av 1900-tallet, uten noen gang å miste grepet om handlingens enhet. Her og der går hun kanskje litt langt, blir litt tung på labben. Men la gå.

Dette er hennes debutroman, og det er en overmåte solid sådan.