Mel går berserk

Mel Gibson er på ferde igjen. Han er først og fremst Mel Gibson, men har tatt navnet Porter i en voldsorgie av en gangsterfilm. Mel er så barsk nå at han nesten ikke henger sammen.

Bokstavelig talt. Brian Helgelands «Payback,» hans regidebut, åpner med at vår mann meget ille tilredt lar seg operere av en full kvakksalver. Han har ikke vært på speidertur, men er blitt lurt trill rundt av makkeren Val (Gregg Henry) og kona Lynn (Deborah Kara Unger), som har etterlatt ham døende og stukket av med et ransutbytte på 140000 dollar. De har gjort opp regning uten vert, for Mel/Porter kommer grusomt tilbake, viftende med rettferdighetens fane og noen skytevåpen; han vil ha tilbake nøyaktig hva han har krav på - 70000.

Deretter ser vi ham lemleste amerikansk underverden på det groveste i to timer. I «Payback» er alle skurker, men Porter er vennligsinnet mot dyr, og han knivstikker ikke prostituerte. En godhjertet hore (Maria Bello) er tvert imot hans eneste allierte, hvilket forteller oss at «Payback» er like full av klisjeer som av forbrytere.

Brian Helgeland vant Oscar for manuset til «L.A. Confidential» etter James Ellroys roman. Også «Payback» er romanbasert. Forfatteren Donald E. Westlake er antakelig inspirert av gamle hardhauser som Dashiell Hammett og Raymond Chandler. Lekkert foto og et par overraskende vrier redder filmen fra å gå med i dragsuget fra sine utallige eksplosjoner, men det er så vidt. Den hardkokte humoren er mer kokt enn morsom, for å si det sånn, og Mel er fortsatt ikke mer enn en middelmådig skuespiller. En formildende omstendighet at han denne gangen ikke himler med de store blå i hver eneste scene.