Mel på en smell

Tung komikk med telepatisk Mel

Av alt «kvinner vil ha» står sikkert Mel Gibson på enkeltes ønskelister. Herværende gavepakke leveres dessverre ikke med byttekort.

Den som kjøper billett - og det blir nok mange - får sitte seg gjennom denne overlange parademarsjen av sidrumpa komikk, studere leggene til Mel, de blå gluggene og grunne over det paradoksale i at Gibson av alle menn i verden her er den som kan lese kvinners tanker.

Og hvilke tanker. De dreier seg dels om Mel, dels om slike bitte små ting alle kvinner kaster bort hjerneceller på. Mel alias reklamemannen Nick Marshall går på en smell etter litt fyll og dans på badegulvet, og slår seg til sine telepatiske evner. Dette i frustrasjon over at en kvinne (Helen Hunt) tok jobben hans. Før smellen er Mel machomann og står til et slags troende.

Gibson er ingen naturlig komiker, men agerer anstrengt der det skal flyte lett og utvungent - feil mann til rollen. Han fungerer dårlig uten våpen. Hunt på sin side har gått inn i en komaliknende spillestil og ville vært nøyaktig lik om hun nå spilte i «Et dukkehjem». De to har svak kjemi.

Ideen er god nok. Manusutførelsen er slapp. Da pakker vi Mel pent inn igjen.

MANN FOR SINE TANKER:</B> Mel Gibson kan lese kvinners tanker og bruker evnen kynisk.