Melankoli

Det vi trodde skulle bli nest siste dag på øya, ble den siste.

Solen hadde gått ned og vi var i ferd med å samle sammen ved til å lage et helvetes bål. Det siste bålet. Som vi skulle spise ved og etterpå sitte rundt og oppsummere hele turen. Så kom båten. Den kom 12 timer før vi hadde trodd. Vi kastet oss rundt. Pakket ned og ryddet og kjørte i tre omganger gjennom revet og ut til båten. Den siste turen ut foregikk i mørke. Det var kanskje det mest dramatiske på hele turen.

Ingen siste middag. Ingen siste natt. Bare et plutselig oppbrudd.

Båten la med en gang kursen mot Rarotonga. Vi sto forfjamset ved rekka og skjønte ikke helt hva som hadde skjedd.

Det siste vi så fra Manuae var bålet, som Even i sin store klokskap hadde matet med kokosnøtter før han sammen med Kim og meg forlot øya som den siste.

Bålet forsvant etter hvert og stjernehimmelen tok over.