Meld fra hvor du står

Nordmenn er født med ski på beina. Der slutter også likheten.

  • Vintermote: Snø skaper folk PÅ T-BANEN FRA Majorstua til Frognerseteren sitter en horde i hvitt, blått og rødt med pels på. Og ullgensere. De holder skiene sine i armkroken, rett opp og ned. Som krigere med spyd i hvileposisjon. Men herregud, de er fredelige, de har jo nikkers.

    - Nikkersen er mamma sin, sikkert sydd i 1970, sier Anine Smith (25). Hun skal gå på ski i Nordmarka, som stolte Oslofolk har gjort i alle år.

    - Langrennsutstyret blir kanskje litt nedprioritert, sier Anine, hun tror ikke hun treffer noen hun kjenner likevel.

    - Vi skal være i skauen og kose oss. Få en deilig ro, sier Solveig Holmen Gustavsen(25), venninna til Anine.

    - Ja, vi skal ta livet med ro, sier Anine.

    - Det høres ut som vi er 50 år, men, sier Solveig.

    PÅ SAMME TID, i Kirkerudbakken noen kilometer unna, er andre omgang av damenes FIS-renn i slalåm akkurat i gang. Kirkerudbakken er Bærums mest populære skianlegg. Det er to traséer. Den ene kalles slalåmbakken, den andre kalles snowboardbakken. Og aldri skal de to møtes.

    - Slalåmfolk er tullinger, sier Trym Sandvik Nordgård (11). Han har nettopp tatt en backflip, altså en baklengs salto, på big jump\'et i snowboardbakken. Trym står på snowboard minst fem ganger i uken, og har to sesongkort. Ett i Kirkerudbakken, og ett på Beitostølen.

    - Det er best her, egentlig. Beitostølen er lagd for turister og dansker. Denne bakken er mer for sånne som meg.

    - Men også for slalåmkjørere?

    Trym Sandvik Nordgård rister på hodet.

    - Slalåm, det er så tette greier. De har stramme klær og kjører bare i veien. Jeg vet ikke hva de driver med, ass.

    - HVA JEG DRIVER MED? Nei, jeg sitter vel bare og kuler\'n og leger kroppen min, sier Hans Petter «Burre» Buraas.

    Hvis det er noen som er selve Kirkerud-gutten, så er det ham. Barndomshjem fem minutter unna bakken, tilbrakte hele ungdomstiden her, vant slalåm-gull i Nagano i 1998, farget håret, farget håret, flyttet til skatteparadiset Monaco, har siden stort sett vært skadet. Denne søndagen er han tilbake i Kirkerudbakken, sitter inne på driftskontoret i en post-it-lapp-farget bobledress og venter på at kjæresten Pia Borgen skal bli ferdig med andre omgang.

    - Det er jo fullt av brettkids her nå om dagen, sier «Burre».

    - Man får inntrykk av at det likevel fortsatt er slalåm som står sterkest i Kirkerudbakken?

    - Det har alltid vært et typisk treningsanlegg for oss, med alpinklubben og med skigymnas like i nærheten. Men det er jo fullt av snowboardfolk omkring. De sitter bare mere inne i varmestua og kuler\'n med burger og godis, tenker jeg. Og så tenker jeg at hvis dere skal ta bilde av meg, så burde jeg nok få på meg sponsorlua og si noe fint om Hydro Texaco snart.

    FRILUFTSFORSKEREN ALF ODDEN ved Høgskolen i Telemark har dette å si:

    - I alpinbakken finner man et tverrsnitt av den norske befolkningen. Det er skituren som skiller seg ut.

    Han minner om at langrenn fra begynnelse var borgerskapets sport.

    - Slik er det fortsatt, de som går på ski har gjerne høyere lønn og mer utdannelse. Og de er eldre, sier Odden. En annen friluftsforsker, Olav Christensen ved Universitetet i Oslo, mener de største motsetningene er mellom slalåm og snowboard, siden de er i synlig konkurranse med hverandre.

    - Mitt inntrykk er at det er langt mindre motsetninger mellom snowboard og langrenn. Det er merkbart hvordan snowboardere i 25-årsalderen plutselig finner ut at de skal ta en tur i marka på ryggen til dinosauren langrennsski. For alle vet liksom at det er kult å gå på langrenn, sier Christensen.

    DET VET ANINE OGSÅ, det er bare at når t-banen stopper på Frognerseteren, har hun allerede tømt halve saftflasken sin. Og utenfor finner hun masse gammelt klister på skiene sine. Men snart er store deler av langrennshorden fra t-banen på vei i samme retning: Nedover mot Sognsvann. De går i kø mens de smiler, og ved et løypekryss har Ingrid Hummelfelt (13) tatt en pause med moren sin.

    - Du får reklamere litt for langrenn da, sier moren til datteren sin, som er rødfrisk i ansiktet og tror det er flere folk på hennes alder i alpinbakken. Så sier moren at målet er å komme til Kikut i løpet av sesongen. Der har Fridtjof, Hans-Christian, Fredrik Normann, alle 14 år, allerede vært i dag med de pinnetynne racingskiene sine.

    - Vi er på Kikut nesten hver helg, sier Fritjof og puster frostrøyk over solbærtoddyen. Så snakker racingskigutta som Ole, Dole og Doffen:

    - Det er langt, ja.

    - Vi spiste to boller og Cola på Kikut.

    - Fridtjof hadde med appelsin.

    - De som bare står i bakken, er slappe.

    - Her er det mindre kø. Og gratis.

    - Langrenn er kondisskapende og frisk luft.

    - Men vi står i bakken også, altså.

    Fredrik sier det er bra å spille tennis også. Så «skjører» de nedover, men like etter er Fridtjof tilbake.

    - Du må få med at vi står i bakken, vi også. Vi er ikke mot dem på noen måte.

    VARMESTUA TIL BÆRUM SKIKLUBB er en av landets best utbygde, med gatekjøkkenmeny og omfattende smågodtavdeling, som gir lokalet en umiddelbart litt snedig eim av vaffelrøre og grillkrydder oppå hverandre. På verandagjerdet utenfor sitter 16-åringene Oscar Eckbo og Kalle Viken fra Bærum og deler en snusboks. Det har de gjort den siste timen.

    - Det er altfor hardt og jævlig i dag, sier Kalle Viken.

    Begge står på Twin tip-ski, som har tupp foran og bak og er spesialdesignet for hopp og fristilkjøring. Det gjør dem til kurderne i Kirkerudbakken: Har ikke noe eget område, liksom.

    - Jeg har faktisk ganske mange venner som står på brett. Det var litt rart for dem i starten, men de begynner å bli mer og mer vant til oss. Det er jo så sinnssykt mange som har kjøpt seg twin tip nå. Selv om de ble lansert for fire år siden eller noe sånt, sier Kalle Viken.

    - Hvor lenge har dere stått?

    - Fire år.

    I dag anslår de at de har på seg utstyr for henholdsvis 16000 og 17000 kroner.

    - Det høres nesten like dyrt ut som å kjøre slalåm.

    - Nei, nei, sier Kalle Viken.

    - Slalåmtryner har buksa oppi ræva. Det har ikke vi.

    INNE PÅ SKISTUA ULLEVÅLSETER i Nordmarka lukter det makrell i tomat og nystekte boller. Det er stapp fullt, knitring i peis og matpapir. Og der, under et elghode sitter en mann som i mange år hatet å gå langrenn. Fordi foreldrene hans tvang ham da han var liten. Fordi noen tvang ham da han var i militæret. Men nå tar han først fram en appelsin. Så en Kvikk Lunsj, to Kvikk Lunsj. Og til slutt: En eske rosiner.

    - Det er mer kos her enn i bakken, sier den tidligere langrennshateren André Munkevold (29) nå, han ser på kjæresten sin og smiler. Litt etterpå forlater en mann med hvitt hår skistua. Når han kommer ut, rynker han på nesen.

    - Kjenner du at det lukter kloakk fra byen? sier han til kompanjongen sin.

    Om ikke lenge er han der nede igjen. Og der nede, ved Sognsvann stasjon, kaster ei jente seg inn på t-banen. Hun har fremdeles skiene på, dørene lukkes, vinduene dugger. Tre gutter i 20-åra har hodene i klynge over et kart. Hvor langt har de egentlig gått i dag? De snakker om at de burde ha skaffet seg en sånn penn med kilometerhjul.

    - Vi kunne klart Sandungen, sier gutten med kartet.

    - Men det er jo åtte mil, sier den andre.

    - Vi kommer til å bli nerdete av å gå så mye på ski, sier tredjemann.

    - Ha alkoholfri fredag og sånn.

SNUSPAUSE: 16-åringene Oscar Eckbo (t.v.) og Kalle Viken står på twin tip-ski.
RACERE : Hans-Christian Vatne (fra venstre), Fredrik Normann Vatne, Fridtjof Berge, alle 14 år, boikotter alpinbakken Tryvann. - De som bare står i bakke, er slappe, sier Fridtjof.
<B>BRETTKID:</B> Trym Sandvik Nordgård fra Bærum midt i en backflip. Han er 11 år gammel, synes slalåm er for tullinger.
«BURRE»: - Går det så dårlig med Dagbladet som de outfit\'ene tilsier, eller var det bare vaskedag i dag?