POLSK RIKSDAG: Partieier Jaroslaw Kaczynski i Lov og rettferdighetspartiet, som er i ferd med å ta kontroll over høyesterett. Foto: Reuters / NTB / Scanpix
POLSK RIKSDAG: Partieier Jaroslaw Kaczynski i Lov og rettferdighetspartiet, som er i ferd med å ta kontroll over høyesterett. Foto: Reuters / NTB / ScanpixVis mer

Et mer autoritært Polen

Melder seg ut av folkeskikken

Den polske regjeringen presser gjennom et vedtak som vil legge landets høyesterett inn under regjeringen, og langt på vei oppheve maktfordelingsprinsippet, demokratiets bibel.

Kommentar

Det var «polsk riksdag» i parlamentet Sejmen i går. Fra opposisjonsbenkene ble det ropt «skam», og «feiginger» mot regjeringssiden, mens lederen i Lov og rettferdighetspartiet, og Polens sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, fyrte av denne kraftsalven mot opposisjonen:

- Jeg vet dere er redde for sannheten, men ikke tørk deres forræderiske munner med min brors navn.

Kommentaren var en henvisning til Kaczynskis tvillingbror Lech, som var president, og døde da flyet han var ombord i styrtet ved Smolensk i Russland i 2010. Dermed rørte den religiøse, konservative nasjonalisten Jaroslaw Kaczynski ved det helligste han kunne, sin bror martyren, som den gjenlevende tvillingbroren påberoper seg eiendomsretten til. Det var tordentale i Polens riksdag.

Grunnen til temperaturen var saken på dagsorden, nemlig en lov som gir regjeringen rett til å avsette alle høyesterettsdommere, og gi regjeringen oppgaven med å utnevne nye. Dette er den viktigste lovendringen blant flere som også tar sikte på å gi regjeringen kontroll over også andre domstoler. Financial Times kaller regjeringens forslag til lovendringer en blitskrig mot uavhengige domstoler.

Dermed går den polske regjeringen til angrep på maktfordelingsprinsippet, der den lovgivende, utøvende og dømmende makt balanserer hverandre. Prinsippet ble formulert av opplysningstidens filosof Montesquieu, og er betraktet som en bibel for demokratiet og den liberale rettsstaten.

Den polske regjeringens kjør for å endre lovene har alarmert EU og juridisk ekspertise over hele Europa. Både den europeiske dommerforeningen og den norske dommerforeningen har kommet med sterke uttalelser. Den europeiske dommerforeningen sier i sin ferske uttalelse at loven vil innebære «et udiskutabel brudd med europeiske standarder for domstolenes uavhengighet».

Sist helg var det store demonstrasjoner mot lovendringen. Men regjeringen sier den er nødvendig for at domstolene skal tjene alle polakker, og ikke bare «elitene», som er hovedmotstanderen for det anti-elitistiske og i hovedsak rurale partiet, Lov og rettferdighetspartiet.

Etter valgseieren for to år siden har Lov og rettferdighetspartiet, som kontrollerer både over- og underhuset, vingeklippet både domstoler og pressen, blant annet ved å legge statskringkasteren under regjeringens kontroll. EU har svart med å formelt undersøke om den polske regjeringen følger demokratisk praksis. EUs sanksjoner mot Polen kan både bli å ta fra landet stemmeretten i EU, slik EU-kommisjonen truet med i går, og stanse økonomiske overføringer. Det vil i så fall koste Polen dyrt. Polen har en netto overføring fra EU på rundt ti milliarder euro i året.

I siste liten kastet den polske presidenten Andrzej Duda inn noe som kan likne et kompromissforslag inn i den oppildnete debatten. Duda ble valgt til president i 2015 med Lov og rettferdighetspartiets støtte. Hans forslag går ut på at nye medlemmer av høyesterett skal stemmes over i sejmen, og at det kreves støtte fra tre femdeler i salen. Det vil ikke gi Lov og rettferdighetspartiet makt til å utnevne dommere slik de vil, men det støtter deres opprinnelige forslag om å kunne gi dommerne sparken.

Statsminister Beate Szydlo sier på sin side at loven til slutt vil bli vedtatt slik Lov og rettferdighetspartiet vil. Det er grunn til å følge med, slik EU gjør. For det er Polsk riksdag i Warszawa om dagen.