Melk, honning og gratis sirkus

- Jeg fikk min politiske skolering gjennom tegneserier og science fiction, sier forfatteren Tor Åge Bringsværd. Selv var han 29 år i 1968: - Akkurat så vidt under grensen for dem man ikke snakket med.

- Da jeg begynte å skrive bøker, lå sosialrealismen som en våt pannekake over norsk litteratur. Naturalisme er som alle andre litterære retninger en tolkning av virkeligheten. Men den gir seg ut for å være virkeligheten. Da blir den en flukt, sier Bringsværd.

I tospann med Jon Bing gikk han løs på den våte pannekaka, dels gjennom antologier av science fiction-noveller utenfra, dels gjennom egen produksjon. Han klippet opp virkeligheten og limte den sammen igjen. Iblant med krem og syltetøy som fugemiddel.

- Science fiction beskjeftiger seg etter min mening med de mest verdifulle spørsmålene, nemlig de hypotetiske. De undertrykkes som verdiløse av det etablerte samfunnet. En politiker får i dag slippe unna med å avvise viktige spørsmål som «rent hypotetiske». Hva-hvis-spørsmålene er de aller viktigste, for de åpner for perspektiver, hevder Bringsværd

Selv skrev han noveller om «Bløtkakemannen» - en norsk Batman som fløy over hustakene og dynket den amerikanske ambassaden med vannbakkels - i 1968, høylytt applaudert av Johan Borgen i Dagbladet. Her ble også mininovellen «I've got you under my skin» trykt denne hete våren. Den handlet om et formidabelt strippenummer, der kvinnen tar av seg undertøyet før hun trekker ned «en glidelås under dobbelthaken», bretter huden til side, og inviterer sitt mannlige selskap til å hoppe inn i kroppen hennes. Hvilket han gjør. Etter å ha tatt av seg skoene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stort nok

- Jeg tilhører ikke dem som ironiserer over 1968, den tida tilførte en hel generasjon verdifulle verdier. Kvinnekampen. Vårt forhold til u-land. Med Vietnam-krigen oppdaget vi Asia. Jeg har alltid vært sosialist. For meg var 1968 et oppgjør med autoriteter - for rettferdighet, solidaritet, å bry seg om de svake. I Norge ble det som var en hyggelig bevegelse til noe autoritært i en sandkasse på Blindern.

For mannen som har viet år av sitt liv til oversettelse av, studier om og kommentarer til Ole Brumm, er «hyggelig» et honnørord av de sjeldne.

- En politiker sier gjerne «men lønner det seg?». Når hørte vi sist noen si fra Stortingets talerstol «men blir det hyggelig?». Politikk må begynne med det nære, lokale, før du eventuelt går løs på å forandre verden. Derfor er jeg for tida mest engasjert i Hølen velforening.

Bringsværd er sekstiåtter i den forstand at han bor på landet, med kone og unger, potetåker, hund og nyanskaffet katt i tillegg til gul skrivestue. Politisk har han vært mest engasjert i fagforeningsarbeid. Han var tillitsvalgt i Dramatikerforbundet i over ti år.

- Jeg var for øvrig mot EU fordi jeg mener Norge er stort nok som det er. Jeg er for små, selvstyrte enheter og et tungvint, ineffektivt, men hyggelig samfunn.

Gratis sirkus

Bilder av en debuterende forfatter fra 1967 viser en glattbarbert ungdom i slips og mørk dress. Allerede i 69 har han fullskjegg og løs snipp. Så har han da også gitt ut seks bøker med Bing i mellomtida.

I et Dagblad-intervju i januar 1970 omtales Bringsværd som så etablert at han både har «leilighet, kone, siamesisk katt, bil, fjernsyn og telefon». Stakkars Bing, til sammenlikning, mangler både bil, katt og kone.

- Da jeg sto til konfirmasjon hadde vi hatt og frakk. Det virker som en annen verden i dag. I 1968 var jeg mer orientert mot London og

København, enn mot det som skjedde i Oslo. I København fantes det en sci-fi-bokhandel som het Fantask. Det var utenkelig i Oslo på den tida.

Bing og Bringsværd ble prototyper på den nye, lekne forfattertypen da de i

1971 ga ut «Sesam 71», en «bok» der innholdet var løse deler samlet i en stor konvolutt: Sprellemenn av dem selv, historier i løsbladsystem der en kunne velge slutten, diktplakater, tegneserier, u-landsspill, til og med en gratisbillett til Cirkus Arnardo.

- Den var gyldig, selv om ingen trodde det. Vi fikk lov til å prøve eksperimenter som ikke ville være mulige å be et forlag om i dag.

Bringsværd peker på popkunstens påvirkning og utviklingen av de nye bokomslagene:

- Letraceten kom! Kopimaskinen gjorde slutt på de ekle stensilene. Egentlig fins det bare én 68-er på bildesiden, nemlig Peter Haars. Han revolusjonerte omslagene via Pax Forlag og laget noen fantastiske plakater for Det Norske Teatret.

Auksjon

Det nærmeste Bringsværd kom marxismen, var da han dro til London for å lage film. Han skrev et manus som engelske partnere skulle produsere. I hovedrollen: Liket av Karl Marx.

- Marx er begravet på Highgate Cemetery i London. Tenk deg en historie der du graver opp liket og auksjonerer det bort til Kina og Sovjet. Jeg hadde stor tro på opplegget, men alle investorene var ikke like entusiastiske.

Manuset ble aldri ferdig. Det om vampyrene som fikk kontroll over verdens blodbanker, derimot, det skrev jeg faktisk.

Som et svar til tidas krav om sosialrealisme fra østkanten, der «virkeligheten» utspant seg, stilte Bing og Bringsværd spørsmålet: Hva er mest virkelig, Andy Capp eller Bøler? De var ambassadører for det fantastiske, lenge før den jevne norske leser fikk smaken på magisk realisme fra Latin-Amerika.

- Jeg leste mye engelsk science fiction, inspirert av Brian Aldiss, J.G. Ballard og Thomas Dish. Gjennom dem fant jeg veien videre til Ionesco og Boris Vian. Det var en slags ny bølge, en motsetning til den gammeldagse, teknifiserte sci-fi-bølgen, den som var opptatt av å spå bedre støvsugere i framtida. Den nye bølgen handlet om å sette mennesket inn i nye, uvante situasjoner og se hva som skjer.

- Leser du fortsatt tegneserier?

- Jeg sluttet en periode, men begynte igjen da jeg oppdaget Tommy & Tiger'n. Bill Watterson er etter min mening en av Amerikas største forfattere. Den kulturelle snobbetheten er blitt verre i Norge. Tegneserier er ikke litteratur, bare oljemalerier i gallerier er kunst. Lenger er vi ikke kommet.

Kollektiv

I 1971 debuterte Bing og Bringsværd som dramatikere på Det Norske Teatrets hovedscene med stykket «Å miste eit romskip».

- Det handlet faktisk om akkurat det, tre mann som mistet et romskip. Før premieren satte vi oss ved hver vår skrivemaskin i Lille Grensen med en setning øverst på arket. Så inviterte vi forbipasserende til å være med og skrive en kollektivnovelle.

- Hvordan ble den?

- Helt håpløs, selvfølgelig, men det var ikke resultatet som var viktig. Leken, prosessen sto i fokus. Vi lovet at vi skulle gjenta eksperimentet når det ble varmere i været, i Slottsparken med ballonger og rundstykker. Jeg får fremdeles brev fra folk som er skuffet over at det ikke ble noe av.

- Er det sant?

- Ja, men nå kommer de mest på e-mail.