Mellom børs og katedral

- Salgstall..? Nei, det bryr jeg meg selvsagt ikke noe om, ler Eidsvåg selvironisk, og sier alvorlig at han ikke hadde tort å tippe at han har solgt nærmere 650000 plater.

- Det er svært mye, sier Eidsvåg, som opplevde sin store kommersielle suksess etter at han hadde kvittet seg med sine gamle samarbeidspartnere. Fra «Allemannsland» i 1993 sto han helt og holdent på sine egne bein. Siden har hans utgivelser ligget tett opptil 100000 i gjennomsnitt.

Spent

- På egne bein ble jeg igjen troverdig, noe som også vises på salgstallene, kommenterer Eidsvåg.

Mandag er de siste års norske salgssuksess ute med «Tapt uskyld». Albumene som har mest til felles med hans nye, innadvente, selvransakende og personlige plate, «Dansere i natten» og «Til alle tider», er ingen storselgere. Det skremmer Eidsvåg, i alle fall litt.

- Klart jeg er spent på hvordan det går. Det er et svært apparat, og mye ansvar. Man frykter jo den store nedturen hver gang.

Herjet rundt

- Men folk tåler det litt lavmælte og ettertenksomme, tror jeg. Jeg har vraket tre- fire låter som helt klart har funket på radio og vært bra for salget. Men det var ingen slik plate jeg ville lage, selv om jeg har teknoutgavene av låtene på denne plata liggende hjemme. Denne gang ville jeg lage en avkledd, lavmælt, sår plate, sier Eidsvåg, selv om han innrømmer at det var to utgivelser som i skriveperioden holdt på å ta fra ham motivasjonen: Midnight Choir og Ole Paus' plate sammen med Oslo kammerkor.

Eidsvåg hevder han aldri har herjet så mye med seg sjøl og lagt så mye arbeid i et album. Han har lest de store eksistensielle klassikerne om igjen, pløyd seg gjennom mye lyrikk - og saumfart Kolbjørn Falkeid.

- Jeg når ikke Falkeid en gang til anklene, men du verden for en inspirasjonskilde han har vært.

SPENT: - Klart jeg er spent på hvordan det går. Man frykter jo den store nedturen hver gang, sier Bjørn Eidsvåg foran dagens anmeldelser av «Tapt uskyld».