KOMMENTARER

Mellom diplomatiet og krigen

Noe nytt fra Østfronten? Vestens ledere er samlet til rådslag om Putin-håndtering i Wales.

TOPPMØTE:  Rundt bordet fra venstre: Frankrikes president François Hollande, Ukrainas president Petro Porosjenko, USAs president Barack Obama, Storbriannias statsminister David Cameron, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Italias statsminister Matteo Renzi. De diskuterer situasjonen i Ukraina under NATO-møtet i Wales. Foto: AFP / NTB Scanpix
TOPPMØTE: Rundt bordet fra venstre: Frankrikes president François Hollande, Ukrainas president Petro Porosjenko, USAs president Barack Obama, Storbriannias statsminister David Cameron, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Italias statsminister Matteo Renzi. De diskuterer situasjonen i Ukraina under NATO-møtet i Wales. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

President Barack Obama griper dagen - «carpe diem» fra Horatius - og besøker Estland dagen før det sjeldent viktige toppmøtet i NATO settes i Wales. På toppmøtet er det krisa i Ukraina som oppskaker stats- og regjeringssjefene. Russlands president, Vladimir Putin, har satt alliansen i knipe, nesten utspilt dem, gjennom å radbrekke de diplomatiske spillereglene som var avtalt i Europa.

Putin har ensidig endret ei grense ved å annektere Krim-halvøya til Russland. Han foreslår så å drøfte en egen stat i Øst-Ukraina. Ifølge krigsteoretikeren Carl von Clausewitz er krigen en fortsettelse av diplomatiet, men Putin bryter diplomatiet uten å erklære krig. Han bruker alle etterretningstjenesters uedle virkemidler til å undergrave Ukraina og vestlig innflytelse der, han fører en krig med det pro-russiske mindretallet som stedfortredere. Han spiller på midtbanen, i mellomrommet mellom diplomati og krig. Den fordums etterretningsoffiseren er dristig. Klokskap er likevel annen egenskap.

I Estland er hver fjerde innbygger russisk, i Latvia er andelen enda større, mens Litauen har ganske få. De to første frykter Putins bruk av russere som «undergravende stedfortredere», men alle de tre grenselandene frykter Putins rå maktspill. De har vært lydriker under Moskva, og minnene er ennå levende. Nervene der er i ulage.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer